Det gikk ikke helt som planlagt
Det var ikke slik det skulle bli
Optimisme erstattet med avmakt
Bråstopp, har ingenting å gi
Skjerp deg, sier jeg til meg selv
Jeg skjerper, men jeg lystrer ikke
Den berømte veggen traff med et smell
Min kropp, et fengsel, umulig å stikke
Utmattet inni, utad som før
Jeg ser tvil og skepsis i andres øyne
De ser hva jeg gjør, ikke det jeg ikke gjør …
Deres tålmodighet begynner å røyne …
Følgeskader stiller seg i kø
Økonomi, vennskap, mye som vakler
Jeg er såret, men ingen kan se meg blø
Bak ryggen min oppfatter jeg at de «kakler»
Jeg prøver alt, likt og ulikt,
I desperasjon, også de jeg tror lurer meg
Jeg trøstes – «det går nok over på sikt»
«på sikt» … når er det? … se det vet de ikke nei …
Tro ikke at jeg innbiller meg dette
Min virkelighet har du nok bare hørt og lest om
Så mange rundt meg som vil mene og gjette …
Som tross mangel på erfaring, har avsagt sin dom …