Grusomt å måtte vente på sin dom
Blant de heldige, eller kort tid igjen …
Lettelse, da svaret kom
Hele meg, som en fjær sto i spenn
Puster lettere, men skrekken har satt seg
Slipper ikke taket, stadig på vakt
Mitt liv, var før som en motorvei
Alt forandret, av noen få ord sagt
Alle rundt meg, positive, det går helst bra
Jeg er glad, men underlig tom
En murrende frykt, som nekter å dra
Vil kreften, anke min dom …
Min motorvei, er annerledes nå
Fokus og prioriteringer, har endret seg
Måtte jeg skremmes, for riktig å forstå?
Kan hende, åpnet det, for noe nytt i meg …
Ikke en historie med en lykkelig slutt
For livet mangler jo nettopp det …
Men tidslinjen ble ikke brått brutt
For murringen er der, og det gjenstår å se …
Det er høst, men ikke livets høst
Høstfargene, vakrere enn noensinne
Som et budskap, fra naturens mektige røst
Er det en indre ro, den vil jeg skal finne?
Vinden, stryker svalt mot mitt kinn
Sansene fanger opp livet rundt meg
Nye inntrykk, som vil slippe inn
Jeg tar en avkjørsel, fra livets motorvei …