Jeg stiller til start som alle andre
Innser at konkurransen blir stor
Er nysgjerrig, lar blikket vandre
Her er alle som håper og tror
Livet, et mesterskap i det å bli sett
Oppnå anerkjennelse, i det sosiale spill
Konkurransen er stor, blir ikke lett
Ser i blikkene deres, at de virkelig vil
Alle som en, har en ryggsekk de bærer
I den ligger verktøy, av ujevn kvalitet
Noe er medfødt, resten ting man lærer
Selvtillit, selvbilde og alt annet du vet …
Kaster oss frem når startskuddet går
Gjelder å ikke tape terreng
Alle vet at den sterkeste retts rår
Viktig å tilhøre riktig gjeng …
«Se meg», ropes det, fra alle kanter
Gi meg din anerkjennelse, vær så snill
Alt fra barn og unge til gamle tanter
Her er livet i potten, alt står på spill
Polerte bilder, får misunnelig applaus
Noen slår sprekker, men slett ikke alle
En går til grunne, var opplagt for taus
Her er det lett å snuble og falle …
Et voldsomt styr, alle vil bli sett
Spisse albuer, høyt støynivå
En dans på line, uten sikkerhetsnett
Det gjelder å spillets regler forstå
Pulsen er høy, koster å henge med
«Se meg, se meg, verdsett meg»
Noen undres, er de på feil sted …
Var dette virkelig en selvvalgt vei?
Løpet har sin pris, tapstallene er store
Viktig å bli sett, men sett av hvem …
Hvem som vant, ikke lett å spore
Selv «vinnerne» er usikre, på vei hjem …