La meg være, still ikke spørsmål
Akkurat nå må jeg bare overleve
Kast ikke ved på mitt angstbål
La meg være, slutt å kreve
Jeg isolerer meg, frykter hva folk vil si
Jeg faller igjennom, i min mislykkethet
Ikke spør hva jeg tenker, eller hva jeg vil bli
Spørsmål som plager, når en ingenting vet
Jeg vil ikke ha dine «velmente» råd
Fornuften kjenner jeg til, er ikke dum
Det jeg mangler, er livets røde tråd
Ikke faktorene, men en forståelig sluttsum
Tiden jobber for meg, eller kanskje i mot …
Jeg vet ikke, men vær tålmodig med meg
Hodet mitt, et kaotisk rot
Har mer enn nok med å overleve, jeg …