Kreft heter han, og sorg er hans fag
En massemorder iblant oss
Dreper mange hver eneste dag
Intensiv forskning til tross
Kreft viser absolutt ingen nåde
Barn og unge, han tar dem alle
Skal terrorregimet hans få råde?
Hvem vil han inn, på dødsteppet kalle
Kreft, turer frem, gjør som han vil
Bare én som kan gjør han redd
Én som kan sette han helt ut av spill
Stoppe kreftceller i å bli spredd
Hans fiende er Forskning, en utdannet kar
Som jobber i mange land
Som svært gode resultater har
En flink og rettskaffen mann
Men forskning tar tid, og det vet Kreft
Under tidspress, han jobber på spreng
For redsel og sorg, har han nese og teft
Hver dag, får han nye ofre i seng
Rundt sengene, står familie og venner
Kjenner på frykt, det er lett å se
Skal Kreft, igjen, ta en de kjenner
Kjære Gud, ikke la det skje
På kirkegården, står stenene tett
På graver, med liv, som endte for brått
Forskning sin jobb, er slett ikke lett
Går fremover, men for mange, for sent og trått …