Begynte flott med fine ord
«Endring og nye tider»
For noen ble endringen veldig stor
For endring har mange sider
«Når en dør lukkes, åpnes en ny»
Trøst fra venner og kjente
Velmente ord, men de kjentes som bly
Angsten, hva har jeg i vente?
«Sparken» har fått et finere navn
Overtallig, er ordet
Min nye sjef følte neppe noe savn
Da han takket meg av, slik han gjorde
Bankene liker stabilitet
Familien har sine «krav»
«Tenk positivt, bla, bla», ja da jeg vet
Men ord, som meg ingenting gav
Døren bak meg slo brått igjen
Hvor var den som sto åpen?
Takk for din søknad, men alltid et «men»
«Nei» nummer hundre ble dråpen
Å kjenne på det at ingen vil ha deg
Er tungt for en som vil gi
Lett å velge en depressiv vei
Ned i tungsinn er det lett å gli
Men nedoverbakker har alltid en bunn
Du må dit, før det igjen går opp
Troen på det ga meg håp, og en grunn
Til å tro, ikke trykke på «STOPP»
Den nye jobben var slett ikke lett
Tøffere, mindre penger
Men jeg klarer meg, og legger meg mett
Og klage, det gjør jeg ikke lenger …