De er gamle de to, gamle sammen
Deres kjærlighet ruster ikke
Tidlig morgen, en kopp kaffe på trammen
liker å sitte slik, og bare kikke
Alt de har opplevd, har de opplevd sammen
Blikk møttes, for 60 år siden, nesten
Livets pensel malte, de snekret rammen
Mente det virkelig, da de sa ja foran presten
Samlivet var ikke alltid så lett
Det var humper i veien, for dem, som for andre
Feil hos hverandre har de begge sett
Men brukte ikke livet, på å den andre klandre …
Drikker kaffen, stille i lag
Trenger ikke alltid ord, de to
Lærte å takle livets mas og jag
Slikt hjelper når kjærlighet skal gro
Armen rundt henne, hvisker noe i øret
Ler så hun rister, i solen på trammen
Hva han sa, kunne bare hun høre
En humor, bare de to har sammen
Et forelsket ungt par går forbi og smiler
Så fine de er sier hun, slik skal vi og bli
Hånden hennes, i kjærestens hviler
Der og da bestemmer han seg, for å fri …
Nydelig dikt om kjærligheten ?