Jeg elsker deg, hvisket hun
Elsker deg, over alt på jord
Hun kjente pusten, fra hans munn
Glede, tenk å få være mor
Hun trakk inn den gode lukten av han
Kjente varmen, fra en liten hånd
En dag, vil du bl en stor voksen mann
Løsrevet, fra våre tette bånd
På egne vinger, skal du ut og fly
Kanskje bo, i et annet land
Langt borte, i en fremmed by
Fordi du kanskje, både vil, og kan
Litt trist å tenke på, men likevel godt
Godt, fordi det er slik det skal være
Tiden med deg, er lånt, ikke fått
Men før det, er det mye, du skal lære
Ikke lese, skrive, regne og slikt
Det kan skolen bedre enn meg
Men verdier, ballast, du får bruk for på sikt
Det er vel så viktig, på livets vei
Når vingene bærer og du tar farvel
Vil jeg kjempe mot tårer, og tape
Det er da skal jeg tenke, stolt for meg selv
«heldige meg, som flotte deg fikk skape»