Isslottet

De gikk sammen inn, i sitt isslott
Slottet som kalles ekteskap
Siden den gang, er mange tårer grått
Drøm ble til hverdag – et voldsomt gap …

Der inne, ble alt først kaldt, så til is
Ord ble til anklager, og sårende giftpiler
Fasaden utad, ble holdt på et vis
Tok på seg vellykket-masken, som smiler

Isslottet, smeltet aldri for de to
Isen, ble i stedet tykkere, år for år
Gikk inn dit, med kjærlighet og tro
Nå, er det mest frostskadde sår