Min sjel er
skapt av fuglesang
av bål og brann
en tåre sår
en vakker vår
en soloppgang
en tidløs sang med
dyster klang
til sist litt gull og edelsten
jord og sand
lys og mørke
hand i hand
Så bor den
her
er ikke nær
men flyr og kommer
som den
vil
som vinden over
engene i sommernetters
tåkespill
Den ler og gråter
her hos meg
men aldri helt
jeg eier
deg
for du er fri
fra
kropp og sinn
så lenge jeg er
fanget her
så alt jeg er
det bærer
du min frie sjel
til du skal
fly
fra alt som her
på jorden er
opp til himlenes
stjernehær
Så husk på
hun som
på deg bar
litt uvanlig
sær og rar
men fri
med vinger
som sank og bar
igjennom hele
livet
Inger Lill Frivold