Jeg vil ikke dø pappa, vil ikke – nei!!!
Så mye jeg ikke har gjort
Hvorfor har Gud valgt akkurat meg
Jeg vil ikke dø så fort
Hva kan man svare, finnes det ord
En gutt som knapt har fylt elleve
Fortelle et barn at han aldri blir stor
Stemmen min begynner å skjelve
Jeg holder hans hånd, så fast som jeg kan
Jeg klarer ikke å svare
Øynene våre er fylt med vann
Kjære Gud, han kan du vel spare
Jeg ba og jeg ba, men Gud lyttet ikke
Et mirakel som aldri kom
Jeg husker så godt, det skremte blikket
Siden da, har jeg vært helt tom
Må skjerpe meg, være en klippe
Familien trenger meg nå
Livredd, jeg har ikke råd til å glippe
Må gi energi, ikke få
Nå hviler du fredelig, under en sten
En sten blant mange andre
I meg har sorgen skapt varige mén
Jeg er sint, men har ingen å klandre
Ingenting kan, eller vil bli som før
Hadde tre barn, men ingen å miste
Hvorfor Gud, gjør du slik som du gjør
Finnes noen mening, i dette triste?
Det sies at tiden leger sår
Har min tvil, men det gjenstår å se
Gråter ved graven din, der jeg står
Og til Gud har jeg sluttet å be …