Nytt skoleår, og mobberne lukter blod … Holdningskampanjer, tiltak, tonnevis med erfaring. Likevel skal noen lide — i år igjen …
Ikke dummest i klassen lenger
De andre ler, jeg krymper meg
Læreren kan heller ikke la være …
Helt enkle enkle spørsmål, men nei …
Gitt opp troen, på at jeg kan lære
Klassens dummeste, alle vet det
Innsett det, og for lengst, gitt opp
På tavlen har jeg sluttet å se
Blir jeg spurt, blackout, hjernestopp
Ikke egentlig dum, men skjedde noe hjemme …
Konsentrasjonen forsvant, alt gikk i ball
Styggen på ryggen med sin negative stemme
Alt stokker seg, både ord og tall
Vet ikke hva det er som skjer
Mental sperre, sa psykologen jeg gikk til
Gikk til han lenge, men går ikke mer
Kan ikke hjelpe, sa han, om du ikke selv vil …
Mange har klart seg, uten skolegang
Men de var nok ikke som meg
Denne skoledagen vet jeg blir lang …
Første time, drittlei
Lærer som liker å plage meg
Ondskapsfullt flir om munnen
Det sprekker for meg, skriker nei, nei
Har fått nok nå, nådd bunnen
Stormer ut av klassen, skal aldri dit mer
De andres latter stilner brått
Usikkerhet, hva er det som skjer
Læreren innrømmet, at han burde forstått
Men det hørte jeg aldri, jeg lever ikke lenger
Jeg endte mitt liv, T-banen traff hardt
Slike som meg er det ingen som trenger …
For siste gang, gikk hjernen i svart …