Jeg hever blikket, kan trenge det
Sneversyn siger så alt for lett på
Med slikt syn kan jeg lite se
Og enda mindre forstå
Perspektiv forsvinner i denne tåke
Smått blir stort, og til høye hinder
Kikker opp, se der du — en måke!
Svever på havets vekslende vinder
Ubekymret, vet den lite kan gjøre
Forholder seg bare til vær og vind
Måker vil jo slett ikke høre
Om angst banker på og vil inn
Flyter på vinden, under himmelen blå
Bekymrer seg ikke over alt som kan skje
Lever dagen i dag, lever her og nå
Kanskje gir den et tegn, den vil jeg skal se
Slik er ikke livet, du har selvsagt rett
Vi er ikke måker og vi kan ikke fly
Ta til fornuft og vårt menneskelige vett
Og med kikkert, lete opp en uværssky …