Husk meg

Husk meg for den jeg var, hvisket hun med kraftløs stemme
Husk meg for latteren min, og våre fine stunder
Husk meg for tiden før jeg ble syk
Husk meg ikke for det jeg sa i frustrasjon
Husk meg ikke for det jeg sa men ikke mente
Husk meg for den jeg var, før sykdommen ble meg
Husk meg for …

brått døde stemmen din i sykesengen

Jeg husker ikke alt jeg skulle huske deg for
Jeg husker ikke alt jeg ikke skulle huske deg for
Jeg husker bare tomheten i meg, da kisten din ble senket …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *