Hun banket på døren til livet mitt
Jeg valgte å ikke lukke opp
Skuffelsen satt i meg, slik var det blitt
For mange tårer, var grått
Hun banket på døren, en gang til
Jeg tok på meg maska, åpnet på gløtt
Avvisende, «hva er det du vil»
Tross avvisning, smilte hun søtt
Hvor lenge skal du synes synd på deg selv?
Et direkte spørsmål som krevde et svar
Jeg tenkte meg om, både lenge og vel
Hva svarer man, når man svar ikke har?
Hun ville meg vel, hun var ikke frekk
Det så jeg i hennes smil
Prøvde kraftløst, å jage henne vekk
Hun utfordret meg, med sin stil
Over år har jeg badet, i selvmedlidenhet
Ubehagelig, men likevel trygt
Dere som har vært der, dere vet …
Men å fortsette å bade, kan ende stygt …
Døren til endring, åpnes innenifra
Nøkkelen, må på innsiden stå …
Åpner seg ikke, ved å røske og dra
Ble åpnet på gløtt, da du banket på …