Det er min tur, sa høsten, sommeren skvatt
Gi meg mere tid, ba sommeren tynt
Men høsten var streng — «du har tid nok hatt»
På tide med høstfargepynt
Gi meg noen dager, eller en uke til
Sommeren var fortvilet
Høsten var morsk, «slutt å sutre — ti still»
Men bak morskheten lurte smilet
Høsten smilte, for høsten visste
At alt har sin tid, også sommer
På tide å blader fra trærne riste
Må bli ferdig, før høstmørket kommer
Sommeren yppet seg, men forgjeves
Høsten var tydelig, bestemt
For den som ser det, skal høsten leves
For i meg, sa høsten, er det vakreste gjemt
Det vakre er turer i skog og fjell
Det vakre er tid til å tenke
Reflektere, bli bedre kjent med seg selv
La høsten komme, så kan roen seg senke
Årstider kommer og årstider går
Hver med sitt særpreg og egenverdi
Og fra hver av dem, du et budskap får
Ta deg tid til å lytte, hør hva høsten vil si …