Sliten ja, men gir meg ikke
Jeg er stemmen til de uten stemme
Vil ikke bare ydmykt nikke
Er ikke typen som lar meg skremme
Jeg er håret i suppen, plagsom motstand
En kranglefant, var det hva jeg ble?
Settes spørsmålstegn ved hva jeg kan
Kjente hersketeknikker, jeg vet det …
Jeg møtes først med ord og argumenter
Etterhvert tar kroppsspråket over
Gir seg til slutt, tenker de, og venter
Men det gjør jeg ikke, jeg lover …
Fremmedord – deres fremste skjold
Jeg googler og finner enklere ord
Sinne, når de mister grep og kontroll
Liker seg best i oppgåtte spor
De vil falle, jeg vet det, før eller siden
Oppblåste pamper gjør alltid det
Holder ut, jeg er på lag med tiden
Fornuften vil seire, vent og se …