Vestenfor sol, litt østenfor måne
Første til høyre, opp mot fjellet der
Bor det en kar, han Even Bråne
Kjent for å være både underlig og sær
Driver med alt og ingenting
Spiser ved behov, ellers ikke
Jordisk gods, er en gammel ring
Foruten en klokke, som har sluttet å tikke
Der ingen skulle tru, at nokon kunne bu
Se der, har han Even bosatt seg
Ulendt terreng, for en på søttisju
Kronglete, Stupbratt, ingen skikkelig vei
Nærmeste nabo, bak fjelet i det fjerne
De holder kontakten, hvert tiår
Ingen av dem, er spesielt moderne
Nøktern livsstil, som du sikkert forstår …
Han Even, er glad i natur og fiske
Tv og radio har han ikke
Lytter på vinden, som til han kan hviske
Da hører Even, og kan både le og nikke
Even er ikke som folk flest
Og folk flest, er ikke som Even
Valgt seg det livet, som passer han best
I pakt med naturen, uten støy og leven …