Nederlaget er komplett
Innser at slaget er tapt
Altfor sent, før jeg tok til vett
Ufattelig, tror det knapt
Ruset av medgang, overmot
Trodde jeg skulle vinne
På høyden, da mitt vett meg forlot
Kjenner på håpløshet og sinne
Sint ja, sint på meg selv
Ubegripelig, hva tenkte jeg med
Kan jeg komme tilbake, å få livet på stell
Vet ikke nå, hva som vil skje
Håpløshet, en hyppig gjest
Tar seg til rette, i hodet mitt
Jeg utfordres, er det hele en test?
Lærer jo mest, når livet er stritt …