Gammel
Den gamle damen med krokete rygg
Beveger seg sakte, må ikke ramle
Tviholder på vesken, utrygg
Den unge vakre, har blitt «hun gamle»
For lenge siden, ja for det er det nå
Ung og vakker, hele livet foran seg
Det å bli gammel tenkte hun ikke på
De første skitt mot alderdommens vei
Den går vi alle på, skritt for skritt
De heldige blant oss når enden der fremme
Umerkelig forandrer vi oss, litt etter litt
Kroppen, hjernen, selv vår egen stemme
Den gamle damen har tid til å se
Men ingen ser henne, bare haster forbi
Hun er gammel, de er unge, hun vet det
De har det så travelt, ikke tid til å gi
Ikke en gang tid til et lite smil
Kanskje gamle damer ikke trenger slikt …
Hun stopper brått, for en liten hvil
Ikke alltid på lag med sin slemme gikt
Brått spør en liten gutt, «hva heter du»
Hun skvetter, Bergljot svarer hun
Så hyggelig, en søt gutt, knapt fylt sju
De prater en kort, men verdifull stund
Må gå sier gutten, mamma venter på meg
Gå du sier hun, og smiler fra hjertet
Så hyggelig, han brydde seg, sa hei
Slikt lindrer, selv den slemmeste giktsmerte …