Håp hadde ingen steder å bo
Hutret, en regnfull sommernatt
Søkte tilflukt, under en bro
Der en slimete frosk, allerede satt
Sitte du her, sa Håp, hvorfor det?
Et sted må jeg være sa frosken trist
Har søkt, men ingen prinsesse å se
Synd og skam, det er sant og visst
Må kysses av prinsesse, for å bli en prins
Hørt så, sa Håp, og smilte lurt
Nytter ikke med vanlige «kvinns»
Det er det, som er så forbanna surt …
Under bruer finnes ingen prinsesser
Du må søke lykken et annet sted
Gå ikke etter utseende, men felles interesser …
For alt du vet, er prinsessen like ved …
Frosken ristet sørgmodig på hodet sitt
Den var kald, sulten og sliten
Pessimist, var han etterhvert blitt
De ser meg ikke, jeg er så alt for liten
Kanskje jeg kan hjelpe, sa Håp brått
Du må gjerne prøve, men hvordan da
Prinsesser bor ikke lenger i slott
«Hæ», sa frosken, hva var det du sa
Finn en kvinne med hjerte av gull
Det er ekte prinsesser, de er overalt
Vær snill mot henne, ikke noe tull
Og glem ikke, hva jeg har fortalt
Frosken var skeptisk, hva vet du om slikt
Mer enn du aner, sa håp, tro meg …
Jeg kjenner forfatteren av dette dikt
Han skriver nok happy ending for deg
Finn din utvalgte, gjør det nå
Gjør deg fortjent til et kyss min venn
Jeg lover deg, at du målet ditt vil nå
Du finner henne smått om senn
Tja, sa frosken, sykeste jeg har hørt
Men i så fall, vet jeg hvem jeg vi ha …
Noen sjekketriks, og vips var hun forført
Ja for i dette diktet, går det meste bra
Håp hadde rett, forfatteren diktet
Frosken ble kysset, og ble kvinnens prins
Amors piler var riktig siktet
Nå lever de begge lykkelige til sinns
Og snipp snapp snute
Så var fredagsdiktet ute
(Atle Øi)