Forvarsel

Sammen med ukens fredagsdikt vil jeg presentere kunstneren Helle Wårås. Hun skal ha en separatutstilling på Akershus festning i november, og har invitert meg til å arrangere to diktkvelder i perioden.
En stor ære, og jeg skal invitere med meg noen talentfulle poeter jeg kjenner. Festningslokalene er rå og jeg vil sende ut invitasjonen til alle jeg tror kan være interessert.
Helle liker godt ukens fredags dikt som er omarbeidet noe etter at jeg publiserte det for noen år siden.

Forvarsel

Jeg titter i speilet, hvem er han der?
En eldre og skallet mann
Et merkelig speil, gjør magen svær
Jeg ligner da ikke på han?

Ser en gang til, et løgnaktig speil
Lyver meg midt opp i trynet
Viser et bilde som opplagt er feil
Men jeg slipper han ikke av syne

Ligner på meg, men langt fra så ung
Fyren i speilet er sliten
Deler av kroppen er opplagt for tung
Skjorten er altfor liten

Knappene sliter, magen vil ut
Håret har sagt farvel
Huden, er som vasket med lut
En mann, som har gått på en smell …

Fyren i speilet, har tydelig gitt opp
Gnisten, sluknet for godt
Ensom, i en forfallen kropp
Livet, ble sakte men sikkert grått

Brått, blir mannen i speilet borte
Som dugg for sol, han bare forsvant
Vi to hadde faktisk nesten lik skjorte
Et forvarsel … Ikke sant?

Men forvarsler kan man gjøre noe med
Endre og unngå feil
Når jeg en gang blir gammel, vil jeg se
Et annet bilde i speil …