Forelskelse er en forunderlig sak
Som en fyrstikk som tenner en flamme
Intens først, for så å bli svak
Mister kraften i livets A4 ramme
Denne opprømtheten, hvor blir den av
Er den flyktig til stede, som en fjær?
Som på skalaen synker fra høy til lav
Må vi innse, det er slik livet er?
Er usikkerhet,forelskelsens magi?
Dette utrygge, som spenner vår bue?
Tro og håp, på hva dette kan bli
Men som hverdagens gråfarge vil true
Er forelskelse en fase som bare tidlig har sin plass
Som etter hvert må vike og bli realitetsorientert?
Som raskt mister fargen, og blir blass
Finnes et svar, er det noen som vet?
Finnes en fyrstikk som fortsetter å brenne
Som trumfer hverdag og A4 rammen
Slike tanker er utopiske, kan hende
Eller kanskje nødvendig, for å holde sammen?