Han kaver i et hav av fordømmelse
Har gjort ting man bare ikke gjør
Det forventes anger og innrømmelse
Men ingenting erkjennes, ikke nå, ikke før
Har lite å tape, av alle utstøtt
Ignorerer blikk, de har blitt en vane
Motgang, siden dagen han ble født
Sår fra barndommen, har blitt hans bane
Vi tilgir ikke det han har gjort
Hvorfor skulle vi nå det
I håndjern og skam, føres han bort
Skyld plassert, det ble som det ble
Vi som fordømmer, har vårt på det tørre
Fikk en bedre start, heldige var vi
Våre små problemer, vokste seg ikke større
Priviligert med familie, som maktet å gi
Kan vi bebreide, er vi gitt vi den rett
Når ble vi skikket til å dømme …
Vi som fikk muligheter, vi som ble sett
Vi som fra virkeligheten, slapp å rømme …