Lyder i huset, uforklarlig
Sår gråt, fra et lite barn
De sa – å bo der er farlig
Som å vikles inn, i usynlig garn
Du prøver, men får ikke blund på øye
Etter en stund, blir du fullstendig skrudd
Apatisk, ingenting er lenger så nøye
Med omgivelsene opplever du et brudd
En forbannelse, trekker deg mot dette hus
Vil vekk, men du klarer ikke å flykte
Som narkotika, en uimotståelig rus
Huset, er verre enn sitt rykte …
Eier av huset, blir barnets foreldre
Du forlater ikke et barn som gråter
Men barnet som gråter, blir aldri eldre
Huset skjuler så mange gåter
Det klikker for deg, som for alle andre
Alle, som har bodd der før
Hvileløst rundt i huset, vil du vandre
Du leter etter barnet, det eneste du gjør
Til slutt vil du ule som en gal hund
De kommer i hvit frakk, og henter deg
De vil klare å stagge deg, en stakket stund
Men du ender ditt liv, på forbannelsens vei
Før eller siden, vil nye flytte inn
Alltid noen som ikke tror på slikt
Også de, vil bederve sitt sinn
Både på kort og lang sikt …