Trodde jeg omsider var på trygg grunn
Håpet vinden hadde løyet, at båten ville bære
Da brått falt jeg ned, til ny ukjent bunn
Burde visst bedre, at jeg aldri kan lære
Stolte på deg, vendte andre kinnet til
Blåøyd sier mange, og med rette
For meg var det kjærlighet, for deg et spill
Tenk å tro jeg alene, ditt begjær kunne mette
Jeg var en av mange, og det er mange av deg
Burde ha skjønt, men dessverre var jeg blind
Du ble stadig fristet, sa aldri nei
Ute av syn, var jeg ute av sinn
Skal jeg våge å reise meg, prøve igjen
Finnes der noen som vil elske lille meg
Og hvis du finnes, hvor finnes du hen
Du min kjære, du som ikke går lei?