De toer sine hender, alle andres skyld
Soler seg i glansen, når alt går bra
Feighet i bedriftskultur er en verkebyll
Kritikk skyves videre, den får andre ta
Hva skal vi med slike, vi trenger dem ikke
Etterpåklokskapens frontfigurer
Når noe går galt, er de raske til å stikke
Slik illojalitet som bedriftskultur forsurer
De garderer seg, med en rekke forbehold
Våger ingenting, andre får heller feile
Like feige som kommentarfeltenes netttroll
Ikke slike man trenger, når man i livet skal seile
De vi vil ha med, er de som har ryggrad
Folk som drar lasset, de som vil noe mer
Ikke de som tar ansvar – til en viss grad …
De formerer seg dessverre, blir stadig fler …