En helt alminnelig og vanlig dag
Slike dager, som bare kommer og går
Brått og uventet, rammet av slag
Over slikt, er det bare skjebnen som rår
Ny hverdag, ingenting er som før
Det som var en selvfølge, blir nå et mål
Nå feires slikt, som andre «bare gjør»
Men tro og håp, brenner som et bål.
Men bålet, brenner ikke av seg selv
Hver dag, er frustrasjon og kamp
Ulykker treffer oss, med et smell
Forbanner skjebnen – et overtramp
Jeg gir ikke opp, men tårene er mange
Tar en dag av gangen, lever her og nå
Fremskritt registreres, treningstimer lange
Må lære meg å snakke, må lære meg å gå
Så mange jeg vil takke for støtten som jeg får
Min nærmeste familie, og alle mine venner
Alle heiaropene, hvert eneste meg når
Tross all elendighet, takknemlighet jeg kjenner
Kanskje finnes der en mening, vanskelig å si
Kanskje er det noe, jeg og mine skal lære
Kanskje er det veien, til den jeg skal bli
Stålsetter meg, for børen jeg må bære