Et av verdens fineste dikt
Lagt i en skuff, ikke lest av noen
Hvem i all verden, kan finne på slikt
Bare en dikter, som ikke har troen
Aldri fornøyd, ble lagt blant de andre
I bunken med dikt, som «nesten holdt mål»
Perfeksjonismen, er det den vi skal klandre
Et dikt som aldri nådde sitt mål
Målet var å bli lest, bli sett
Kjenne på lykken, i det å bli likt
I dikterens skuff, lå de tett i tett
Med mål, om å ferdigstilles — på sikt …
Da dødsbo ble ryddet, ble diktet kastet
Diktet, vil aldri bli savnet
Vi burde vel kanskje dikteren lastet
Men nei, vi kjenner jo ikke navnet …