Det er nok nå, jeg er sliten
Gi meg en ny sjanse og tiltro
Ditt anklagende blikk gjør meg liten
Grav ikke avgrunn, bygg heller en bro
Du er skuffet, og jeg skjønner deg
Du har rett, men rett hvor lenge …
Du er den som kan tilgi og bygge vei
Du kan ikke for alltid utestenge …
Jeg har ikke flere beklagende ord
De er alt sagt og gjentatt for lenge
De pirker bare i såre, slitte spor
Det er nye ord, vi nå vil trenge
Du må tro meg, tørre å begynne på ny
Må starte en ny tidsregning, vi to
Du må være raus, på stoltheten by
Må det, om jeg på din «tilgivelse» skal tro
Gjort er gjort og spist er spist
Jeg kan ikke for alltid stå i gjeld
Sa oppriktig unnskyld, og har siden bevist
La oss legge alt bak oss, og igjen bli oss selv
Jeg vet det er mye å spørre om
Men jeg kan ikke leve på nåde mer
Jeg kan ikke sone en livstidsdom
Det er en ny utgave av meg du ser
Ber deg ikke glemme, men tilgi, og mene det …
Første dagen i resten av vårt liv
Jeg skal ikke svikte, det vil ikke skje
La oss samle våre krefter til en ny frisk giv …