Det er nok nå, jeg er sliten
Gi meg en ny sjanse og tiltro
Ditt anklagende blikk gjør meg liten
Grav ikke avgrunn, bygg heller en bro
Du er skuffet og jeg forstår deg
I din fulle rett, men hvor lenge …
Bare ekte tilgivelse er farbar vei
Du kan ikke for alltid utestenge …
Har brukt opp alle beklagende ord
De er sagt, og gjentatt for lenge
Kan ikke reparere fortidens spor
Det er nye ord, vi nå vil trenge
Gjort er gjort og spist er spist
Kan ikke for alltid stå i gjeld
Sa oppriktig unnskyld, og bevist
La oss igjen bli oss selv …
Vet det er mye å spørre om
Men kan ikke leve på nåde mer
Vil ikke sone en livstidsdom
Der er nye meg, du nå ser
Ikke glemme, men tilgi og mene det …
Det er ikke en kamp, det et vårt liv
Vi må slutte å i bakspeilet se
Hvis Ikke, blir prisen for stiv …