Du er medskyldig og må stå til rette
Du vet så godt, at du er feig
Du velger din vei, og alltid den lette
Du er som en ryggløs klump med deig
Du tør ikke stå opp for de som trenger det
Du vet hvem de er, gjør du ikke ?
Du ser urettferdighet, og lar det skje
Du er mobbingens tause spillbrikke
Du følger strømmen, du tør ikke annet
Du gjør ingenting, det er det du gjør
Du er feig, og det gjør meg forbannet
Du gjør lite eller ingenting av det du bør …
Du kan ikke si at du ikke visste
Du vet hvem de er, hvem vil du være …
Du ser ansiktene, unge og triste
Fortell meg er du snill, når skal du lære …