På scenen foran fire dommere
Om litt kan en drøm være knust
Så vidt levd 17 somre
Talentet har på femtiden, knapt snust
Ordene stokker seg, nervene svikter
Blir en annen enn den hun egentlig er
Stjerne hun vil bli, mot det hun sikter
Som et kart som skal bli til et modent bær
Frykten vinner, frykten for deres dom
ord og toner er ikke venner i dag
Dessverre sier dommerne, takk for at du kom
Som å skjæres i to, med en rusten sag
Trøstende ord fra familie og venner
Prøv igjen til neste år, du har vakker stemme
Men skuffelsen vinner og er alt hun kjenner
Vil bort og vekk, under dynen, bare glemme
Året etter, levd 18 somre nå
Igjen på scenen, synger poprock
Ord treffer toner, kanskje kan det gå …
Bra sier dommerne, men ikke godt nok …
Under dynen igjen, lengre denne gang
Drømmen er knust, det er nok nå
Gitaren på hylla, slutter med sang
Må finne andre veier å gå
Hun har levd 30 somre nå, kjøpt ny gitar
Synger så vakkert at alle må lytte
En stemme med en klang som er sår og var
Ble hun alt for tidlig, dommernes bytte
En gang et kart, og hvem plukker kart
Kart må modnes, den tiden det tar
Kom dommen for tidlig, rammet den for hardt
Et spørsmål som aldri får sitt svar