Det finnes en tid for alt
Også for sorg sa presten
Ordene traff meg, jeg falt
Om ikke fysisk, så nesten
Jeg vil ikke videre nå
Vil kjenne på det å miste
La ettertankene få rå
Vil være en stund i det triste
Kjenne på det som var
Ha tid til å reflektere
Kanskje finne noen svar
For sorg er å respektere …
Vil dvele ved sorgen og kjenne
Bare godta at alt er trist
Vil grave meg ned, kan hende
For jeg kommer nok opp til sist