Der ingen skulle tru …

På Hurtigruta nordover nå, og fascineres av de mest avsidesliggende bosettinger en kan tenke seg.. Vanskelig å fatte hvordan noen kan ha livnært seg, og ikke minst taklet hverdagen på enkelte plasser. Det ble til et fredagsdikt om en kar som nok kan ha eksistert.

Der ingen skulle tru …

Der ingen skulle tru, det var der han bodde
Langt fra folk, blant staute fjell
Unntaksvis, han til byen rodde
Men også der, holdt han seg mest for seg selv

Han trengte ikke folk, og støyen fra dem
Naturen var følgesvenn, og mer enn godt nok
Der ingen ville bu, var hans trygge hjem
Så ikke gleden, i å være del av en flokk

Gikk et års tid, før noen etterlyste han
Ble funnet livløs, han og hans hund
Prestens ord, om en stillfaren mann
Men der var ingen tilstede, i hans minnestund.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *