Du fullførte livet til ståkarakter
fulgte oppskriften til punkt og prikke
Eller, kommet vel an på øynene som ser
For du var vel helst en spillbrikke
En brikke flyttet av annenmanns hånd
Fulgte lydig regler, laget av andre
Styrt av forventninger og usynlige bånd
Innen spillbrettets rammer, fri til å vandre …
Du tok et valg ved ikke å velge
Gikk i fotspor du trodde du måtte gå
En feilvurdering, vanskelig å svelge
Kanskje visste du, men ikke ville forstå
Nå er det for sent, du sa det selv
Du gråt, jeg gråt, vondt å vite
Det var trygt forutsigbart men likevel …
Du våget, som du sa, så alt for lite …
Det var i dine fotspor jeg var tiltenkt å gå
Slik fem generasjoner tidligere hadde gjort
Gruet meg, men måtte si i fra nå
Du ga meg din velsignelse, smilte og gikk bort …