Den fine lyse tiden …

Du for forbi, jeg var ikke tilstede
Brått borte, du venter ikke på noen
Jeg var innelåst, langt nede
I ferd med å miste troen

Du smilte til meg, forsøkte å lokke
Avviste deg, fra min triste verden
Ditt hjerte er som en klokke
«Tikk takk, tikk takk, heng med på ferden»

Jeg ble ikke med, satte livet på vent
Negativt selvsnakk, gravde meg ned
Strategien er sjelden vellykket, som kjent
Men der og da, var jeg på feil sted

Sommeren gikk, ble sakte til høst
Da jeg våknet, var du borte for i år
I min selvmedlidenhet, jeg søkte trøst
Men tid bryr seg ikke, den bare går og går …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *