Ryggsekk lastet med sorg og motgang
Tung, selv for en som er vant til å slite
Motbakken, er så altfor lang
Tar den aldri slutt? ikke lett å vite …
Bet tennene sammen, opplært til det
Alt blir bedre på sikt, ble jeg fortalt
men lyset i tunnelen, var umulig å se
De tok feil, alt fortsatte å gå galt
Ble ikke bedre, verre sant å si
Vekten av sekken tvang meg i kne
Tenk positivt sa de, det vil nok lettere bli
Må ha sett noe, jeg ikke klarte å se …
Så jeg gjorde det man ikke skal gjøre
Valgte rett og slett, å gi opp
Utslitt av livets kladdeføre
Tom for krefter, både i sjel og kropp
Lastet av sekken, med livets motgang
Gikk ut av tiden, sa takk for meg
Fra kirken lød vakker salmesang
I kisten, lå sekken min og jeg …