De pakker inn alt de sier
De garderer seg, på alle mulige vis
Tråkker aldri opp nye stier
Vekter sine ord, både på ros og ris
Som såpen du ikke får tak på
Blir til en kameleon, når det blåser opp
Vokter sine skritt, blir usynlige og grå
Skjuler seg i mengder, går alltid i tropp
Alltid en del av et flertall
Avventer sitt standpunkt, til det er trygt
Forsiktige, risikerer ikke et fall
Motiveres ikke av mulighet, men av frykt
Følger strømmen, og blir til strøm
Flyter med, uten motstand av noe slag
Som perfekte sting i en perfekt søm
Det friksjonsfrie, er en perfekt dag
De lever, dør og glemmes fort
Hvem huskes vel, for det de ikke gjorde
Kanskje slipper de ikke inn, i St. Peters port
Kanskje er deres gjerning, umulig å spore …