Taksameteret går

Morten Harket har en soloplate som heter Vogts Villa. Den inneholder en del låter som ikke er spilt mye på radio og hele albumet er for de fleste ukjent. Taksameteret går er en av låtene som jeg har sakset noen utdrag fra. Teksten ga meg inspirasjon til ukens fredagsdikt som dog ikke når opp til lyrikken i låten hans.

Taksameteret går:

Taksameteret går, ikke tro at det står,
ikke vei dine valg, på drømmenes vekt.
Ikke vent med å elske, til alt er perfekt
Måneder blir år, vinter blir vår, taksameteret går

Ukens fredagsdikt:

Du vet, men tar det ikke inn over deg
Livet er valg, og valgene er dine
Du følger lydig, din planlagte vei
Du holder deg fast, i en usynlig line

I enden av linen, er valget ikke lenger ditt
Der blir det tatt fra deg, for første gang
Men på veien dit, er det millioner av skritt
Og tiden går fort, selv om veien er lang …

Du bærer håndjern, forpliktelser er deres navn
Banklån og forventninger har en stemme
Friheten du ble født med, nå er den et savn
Redsel for det usikre, du lot deg skremme

(Atle Øi)

Avstand

(Et dikt fra heftet «de små ord» av Sindre Bakken)

Avstand- visst er det avstand fra meg til,deg.
Et hav, ett fjel, ett land.
Men tanken flyr over, forkorter den vei,
som den- og bare den kan.

Nærhet- visst er det nærhet mellom meg og deg.
Våre tanker, vårt sinn, vårt hjerte.
Ett gryende håp på vår vandrings vei,
lindrer dog avstandens smerte.

Hytta vår

(Et dikt fra heftet «de små ord» av Sindre Bakken)

Ved barndommens skog vi bygde vårt hus
Lagd av den hardvokste legg
Herfra vi hører dens evige sus,
og dens fred skal bo bak vår vegg

Hit skal vi søke- til fred og ro,
til skogens sus skal vi lytte.
Det er intet slott vårt lille bo,
det er kun en ringe hytte.

Vedkommen da-alle som treder her inn!
Her er just ikke så flott.
Men- har du bygget med hjerte og sinn,
så er det likevel et slott.

Klokka

Dette diktet er hentet fra heftet «de små ord» som inneholder en rekke perler av noen dikt. Poeten er Tryslingen Sindre Bakken. Hans dikt fortjener et større publikum, men det er ikke Sindre sin stil å påkalle oppmerksomhet rundt egne dikt, og derfor er jeg glad for at jeg kanskje kan bidra til at flere kan glede seg over noen av hans mange kloke og stillferdige dikt.

Klokka

Stille – så det knapt høres-
Hakker den tia sund.
Tar den til seg- gir den fra seg-
Vi kaller det er sekund.

Min første kjærlighet

Hva gjør man, når det bare finnes ėn?
Og denne ene ikke elsker deg
Trillende latter, ufattelig pen
Men du ser aldri, i retning av meg

Innser, jeg må leve et liv alene
Vil ikke lete, etter en dårlig kopi
Jeg svartmaler, vil du kanskje mene
Lett for deg å si …

Vandrer i kjærlighetens ørken, uten vann
I en luftspeiling, vil du smile til meg
Jeg kommer nærmere, ser en annen mann
Han holder deg kjærlig, inntil seg

Tårer renner, fra en utømmelig kilde
Det får du aldri vite, for du bryr deg ikke
Vil ikke leve uten deg, kjære Vilde
Mitt hjerte — en klokke, som har sluttet å tikke

Ta det ikke så tungt, sier min mor
Det vet ikke du, du er ikke 15 år
Jeg har vært, svarer hun – før jeg ble stor
Jeg rister oppgitt på hodet, og går

Hva vet vel en mamma, om kjærlighet og slikt
Hun har så mange trøstende ord, på lager
Du kommer nok over det, sier hun – på sikt
Hva vet vel hun, som var ung i gamle dager

Et fredagsdikt

Jeg bestemte meg for å skrive et dikt
Men hva skulle det handle om mon tro?
gjerne et slikt som blir godt likt
Ikke et komplisert, som ingen forsto

Kanskje et alvorlig, eller sorgfullt og trist
Eller kanskje et med sprell og humør
Kanskje ett med klokskapens kløkt og list
Et hverdagsdikt kan hende, om hva folk gjør?

Kan jo skrive et dikt om politikk
Eller ett om det å våge, der ingen andre tør
Kanskje et samfunnskritisk nålestikk
Eller konfirmasjonsdikt til en mamma som spør?

Kan jo skrive et lite dikt om idrettt
Men det har jeg skrevet mange av fra før
Hva med et dikt om det å ta til vett
For dumheter er jo noe mange av oss gjør

Et dikt om kjærlighet, som alle diktere har gjort
Eller kjærlighetssorg, der finnes like mange
Om depresjon og det å gjemme seg bort
Listene over slike dikt er lange

Jeg kan skrive et dikt om penger og makt
Men det blir fort litt for politisk korrekt
Vanskelig å si ting, som ikke allerede er sagt
Et for opplagt dikt, blir ikke tillagt noen vekt

Eller kanskje jeg skal skrive et dikt om dikt
Ja et slik som favner om dem alle
Kanskje publiserer det, på fcabook på sikt
Et fredagsdikt kan jeg det jo kalle 🙂

Ja det ble et slikt lite fredagsdikt
Et som kommer brått, og forsvinner fort
Hvem vet, kanskje blir det der og da likt
Kommer på trykk, og går deretter bort

Skråsikker

Jeg mener så mye om ting og tang
På en-to-tre, har jeg svar på alt
Betenkningstiden er ikke så lang
Konkluderer raskt, kort fortalt

Jeg begynner med svaret, lettest slik
Tilpasser mine argumenter, det faller meg lett
Er du kanskje som meg, eller ganske lik
Hvis ikke — skjerpe deg, ta til vett!

Debatt teknikker, er noe jeg kan
En kamp jeg vil vinne, i kjent terreng
Skråsikre påstander, holder stand
På debattens slagmark, er jeg nådeløs streng

Du tar til motmæle, mot min hersketeknikk
Men slik motstand, torpederer jeg lett
Jeg forvirrer, avsporer, tar siste stikk
Herjer med deg, til du blir sliten og trett

Jeg finnes overalt i vårt samfunn
Du har meg nok i din nærmeste sfære
Har alltid argumenter i min munn
Vil heller snakke, enn lytte og lære

Slampoesi


Dette er poesi som er laget for fremføring med en spesiell stemme og fremføringstekmikk. Det er derfor ikke så egnet å lese på egenhånd

På veien mot total stillhet, snakker vi mye og for fort
Så mye vi skal mene så mye vi må øse ut
Er det noen som lytter, eller tenker de mest på hva de selv skal si
Hvor lagrer ordene seg, blir de i det hele tatt lagret, eller forsvinner de med tidens vind
Vi snakker og snakker og higer etter respons
Hørte du hva jeg sa, hva tenker du om det, halloooo
Ordene er som luft som pustes inn, pustes ut, gir kortsiktig mening og blir borte, for alltid
Ord, med og uten mening, som blandes så godt at vi ikke skjelner dem fra hverandre
Jeg kobler ut, ser munnene rundt meg bevege seg, jeg nikker og smiler
Det er viktig, de som snakker søker bekreftelser
Jeg lar tankene vandre og lar ordene bli til en svak dur i bakgrunnen
Brått kommer det er spørsmål, jeg ser det på kroppsspråket deres
Jeg aner ikke hva spørsmålet var, men vet svar

  • det må jeg nesten få tenke litt over, svarer jeg
    De lar meg tenke, og det gjør jeg også – på noe annet, ja eller kanskje det de spurte om, det vet jeg jo ikke for jeg har jo ikke hørt spørsmålet.
    Ordene fortsetter som lyden fra en motorvei man først legger merke til når den monotone duren blir borte
    Jeg er trett men jeg er høflig. Jeg kveler en gjesp, lukker ørene og setter øynene i lyttemodus.
    Snart skal jeg fortsette å sove men da skal jeg legge meg på sofaen, det er mer behagelig for da kan øynene også få hvile

Takk for meg

De som kom til kort

De leder deg inn gjennom fristelsens dør
Argumentene, pent pakket inn
Kortsiktig fornuftig, men gjett hvem som blør?
Det de tilbyr, blir svært sjelden vinn/vinn

Du trenger penger, og trenger dem nå
De med svakest økonomi, får dyreste lån
Du er i en målgruppe de gjerne vil flå
De ler bak din rygg, i deres blikk er hån

Business er business, joda jeg vet
Frivillig, å ta opp svindyr gjeld
De finner sine ofre, alltid på let
De fisker, får napp, drar inn en ny trell

Du angrer, mens summen vokser seg stor
Fem ganger prisen, er renten du betaler
Sen betaling, da vet hvor du bor
Inndrivnongsapparatet, maler og maler

Det er slik det er, du kan ikke klage
Det er lov å leve, av folk i nød
Du er offeret, de har rett til å jage
I fortvilelse, tar mange sin død