Det ligger en død mann i veikanten

Det ligger en død mann i veikanten
Jeg var førstemann som fanten
Men jeg gikk forbi
Hadde ikke ti
Kunne stoppet, om jeg hadde fri
Men jeg skulle på jobb og orket ikke sant og si
Ja så da gikk jeg forbi

Han ble tatt hånd om vil jeg tro
For han var borte neste dag klokka to
Han ble visst myrdet så vidt jeg forsto
Frastjålet penger, klokke, mobil, til og med sko
Ja det sa de i alle fall på nyhetene på radio
Tenk å ta hans sko, litt komisk, så jeg lo
Tenk å vandre rundt i en død manns sko
Makabert, kanskje tilgriset av blod

Finnes det vitner, har noen sett noe, finnes det spor
Pressen var på saken, intervjuet hans bror
Hadde visst vært en lignende sak i fjor
Like i nærheten av der min tante bor
Også han ligger nå begravet under seks fot jord

Politiet er flinke, kan sine ting
sirklet morderen omhyggelig inn
Mente gjerningsmannen måtte være syk på sinn
For skoene var blitt lagt ut for salg på Finn

De ringte på døren, høflige, sa jeg var arrestert
Jeg er bare et vitne sa jeg, det er alt jeg vet
De ba om legitimasjon og spurte hva jeg het
Jeg ble forbannet satte meg til motverge og jeg politimannen bet

Rettssaken kom, jeg ble ikke frikjent, Snarere tvert i mot
Urimelig spør du meg, burde holdt med en bot
Bevisene var et salig rot
Idioter skrek jeg da jeg rettssalen forlot

Jeg fikk ingen dom, ikke tilregnelig mente de
Så de tok meg til et sted hvor jeg har mye fri
Her må jeg nok regne med å bli
Det var alt advokaten min kunne si
Forbanna drittsekk han skal få svi

Det er pent vær i dag, jeg sitter ute i bakgården
Solen skinner, det er noe vakkert ved våren

Jeg har håndjern på, er best slik sier de
Jeg myser mot solen, og det den har å gi
Får tid til å tenke, jeg har mye fri
Brått ler jeg høyt, for jeg er jo positiv og blid …

Takk for meg.k

Tegnsetting i livet

Helt på slutten skal jeg sette punktum
På veien dit skal det bare være komma
Eller – utropstegn, spørsmålstegn og en og annen smilemunn
Også skal jeg sette «og» for da kommer mer
Mer og mer, slik er livet
Mer skuffelser, mer glede, mer kjærlighet
Mer av alt som livet byr på, og mye mer
Kanskje skal det være en og annen tankestrek
En liten apostrof her og der, for syns skyld
Jeg skal legge inn noen parenteser i livet
Små hendelser som hører med men ikke forandrer
Ikke et eneste punktum, nei for hvem vet …
Jo forresten tre punktumet på rad kan jeg tillate meg
De betyr ikke at nå er det slutt, de etterlater seg undring
Punktum kommer etter håp og tro, når begge er borte
Jeg snakker om et endelig punktum
Ikke slike hvilepunktum som bare skal dele opp livet i kapitler
Dette endelige punktum som livet jo har
Dette endelige punktum som en tenker på og kanskje frykter – hele livet
Til en plutselig aldri tenker på det igjen
Kanskje setter noen en emoji bak – en slik en med tårer
Men det ser ikke det endelige punktum!, for da er det slutt
Kanskje kommer det mange spørsmålstegn etterpå
Alle svarene noen ikke fikk, hemmelighetene du tok med deg
Spørsmålstegn de må leve med at alltid vil være spørsmålstegn
Dette diktet får ikke et punktum det heller
Det er bare en av mange refleksjoner, på veien mot et punktum

Alvorsprat

Dette diktet er skrevet av Jan Kidøy som stadig vekk treffer meg med sine dikt og tekster. Med hans tillatelse er han representert som gjest på denne siden.


Når du er i einerom
og tek den alvorspraten
med deg sjølv
som du stadig har utsett,
så ikkje prøv å være ærleg.
Lyg litt for deg sjølv,
skryt litt av kor godt du har det,
kor nøgd du er med livet.
Vær litt raus, ta litt godt i!
Tenk deg at du skriv på Facebook,
eller at du skriv eit julebrev.
Prøv å male fram glansbildet,
den du eigenleg er,
den som er deg, om berre …
Stryk «om berre»!
No er det deg sjølv du snakkar med,
denne praten kjem ikkje vidare.
Men det gjer så godt
å lufta tankane sine
og å forsikre seg om
at livet er godt.

Siste stasjon

De har reist langt, innholdsrike liv,
Oppturer og nedturer har det blitt
Nå gått av, på den siste stasjon,
i dette livet, de en gang ble gitt

Et hjem for gamle, et venterom
Blir tatt vare på, mens de lite gjør
Spiser, sover, får stell og besøk
Dager passerer, mens vennene dør

Et liv på hell, en kropp som ikke vil
På veggen, henger bilder av minner
Vil du trilles ut? – en pleier spør
Så snilt, takk som byr, se solen skinner

Takknemmelig, men også så trist
Tiden har gått, uforståelig fort
Reisen ble lang, men snart tar den slutt
Snart lukkes den bak dem, den siste port

Skråsikker

Jeg mener så mye om ting og tang
På en-to-tre, har jeg svaret på alt
Betenkningstiden er ikke så lang
Tar raske konklusjoner, kort fortalt

Jeg begynner med svaret, lettest slik
Finne argumenter, faller meg lett
Er du som meg, eller kanskje litt lik
Hvis ikke, bør du hente frem ditt vett!

Debatt teknikker, er noe jeg kan
En kamp jeg vil vinne, i kjent terreng
Skråsikre påstander, jeg holder stand
På slagmarken, er jeg nådeløs streng

Du kjemper i mot min hersketeknikk
Men slik motstand, torpederer jeg lett
Jeg avsporer deg og tar siste stikk
Utmatter, til du blir sliten og trett

Jeg finnes overalt i vårt samfunn
Finnes nok i din nærmeste sfære
Har alltid et argument i min munn
Vil snakke mer, enn lytte og lære

Kjør debatt, debatt, debatt

Mener mangt om ditt og datt
Datt og ditt og ditt og datt
Denne gang om lakseskatt
Kjør debatt, debatt,debatt

Du sa, jeg sa, hvem sa hva?
Men, du sa jo det i stad
Hvor kom standpunktet ditt fra
Bortforklaring, bla bla bla

Snakke, snakke, snikksnakk, snakk
Seriøst? Jeg ler meg skakk
Best debattkort, jeg som trakk
Motpart satt i sjakk,sjakk, sjakk