Med hvilken rett

En coachkollega fortalte meg at hun ønsket å jobbe med sine fordommer mot utenlandske tiggere. Avsløringer rundt organisert kriminalitet i miljøet gjorde at hun skar alle over en kam, og hun likte ikke sine egne holdninger. Dette er ikke en oppfordring til å gi penger til tiggere, men en refleksjon som jeg selv trenger.

Med hvilken rett?

Jeg dømmer, med hvilken rett?
Hva vet vel jeg, hvordan havnet hun der?
Bakteppet jeg hverken har opplevd eller sett
Vet ikke hvem du bak ditt ytre er

Min holdning er nedlatende, ser alltid vekk
Er vi ikke like mye verdt, hun og jeg?
En møkkete tigger, og attpåtil frekk
Demonstrativt ser jeg en annen vei

En stusselige tiggerkopp, nesten tom
Mynter fra meg, har hun aldri fått
Uten empati, har jeg avsagt min dom
Fantepakk, svindler som stjeler rått

Hjem til familie, mitt trygge hjem
Tiggeren glemmes, igjen som før
Hennes bedende blikk, når ikke frem
Men hva vet vel jeg, om denne kvinnens bør?

Dikt til dåp/navnedag

Kjøre XY

Gratulerer, velkommen til livets seilas
Tildelt navnet, du alltid skal bære
Stor ståhei, og festivitas
Du skal æres av oss, dine nærmeste nære

Navnet vil bli, en del av din identitet
Du vil snakkes om, både på vondt og godt
Hva vil bli sagt? enda ingen som vet
Alt starter med navnet, du nå har fått

Nå skal du seile, på de ulike hav
Møte godværsdager, med vinden i ryggen
Mens andre dager, hvor selvtilliten er lav
Da sitter han nok på ryggen, han styggen

Havene, er utfordringene du vil støte på
Det vil bli motstand, enten du vil eller ei
Hver gang båten kantrer, vil du lære og forstå
Hvordan hindringer takles, definerer deg

I dag fikk du navnet, du alltid skal bære
Et flott navn, men det er også alt
Du må selv fylle navnet, med den du vil være
Kanskje h*n som reiste seg, hver gang du falt?

Gratulerer (xy) med ditt flotte navn
Vi er mange, som vil deg vel
Søk ly ved behov, vi skal være din havn
Hjelp skal du få, til å mestre selv

Tenk selv, over et glass vin

Skal jeg bli der jeg er, eller velge noe nytt
Snart for gammel, må velge nå
Spør hjerte og hjerne, og lytt lytt
Er det riktig å stå, eller bedre å gå

Man vet hva man har, er det noe som heter
Er gresset grønnere andre plasser?
Finner man noe, om man ikke leter?
Men hva om det nye, slett ikke passer

Stå eller gå, hvem har vel sitt svar
Vil jeg angre på det jeg ikke har gjort?
Tenker du slik – «en vet hva man har»
Bør du våge deg ut av din hageport?

Skal du gripe noe nytt, må du også slippe
Slippe det trygge, og hva skjer da?
Konsekvenser ved alt, og balansen kan vippe
Still deg spørsmålet – vil du «til»eller «fra»

Vil du «til» må du vandre på ukjent jord
Har du kraft til å stå på usikker grunn
Vil du «fra», legge bak deg gamle spor
Eller virker slik endring, kun en kort stund?

Det er ditt valg, og du må velge
Du kan søke råd, men beslutningen er din
Min oppfatning, skal jeg slettes ikke selge
Reflekter selv, over et glass vin

Om vi bare …

Vi så problemet fra ulik kant
Og med det, fikk vi ulike svar
Diskusjoner, ingen av oss vant
Trodde begge, vi på sannheten bar

Vi skuffet hverandre, begge to
Slik blir det, med ulik vinkel inn
Ingen av oss, klarte å bygge bro
Blødende sår, i begge sinn

Dialogen forsvant, I et vondt brudd
Vi to, som var verdens beste venner
Tolket styrtregn, der det var yr og sludd
Ja slik kan det gå, det hender

Det begynner å bli lenge siden nå
Årene går, og stillhet bidrar ikke
Ingen av oss, ville den andre forstå
Og i mellomtiden, fortsatte klokken å tikke

Kanskje vil vi begge dø, i uforsonlighet
Like sikre, på at vi selv har rett
Kunne velvalgte ord, floken løst?
Om vi bare hadde maktet, å ta til vett

Godt valg

Godt valg

Huset brenner, men vi tar det med ro
Det brenner jo ikke i stuen hvor vi er
At brannvesenet kommer, får vi håpe og tro
For snart er det nytteløst å sitte her.

Om huset brenner ned, får vi leve med det
Men det er selvsagt ikke er noe vi vil
Våre arvinger vil spørre – hvordan kunne det skje?
Forsøkte dere ikke å slukke? hvordan gikk det til?

På slike spørsmål har vi dårlige svar
Våre unnskyldninger, setter oss ikke fri
De vil riste på hodet av sin mor og far
«De stakk fra regningen»,vil de sikkert si.

Valgets kval

Valgomater, debatter, rødt eller blått
Skal grønnfargen få min stemme?
Viktig å delta, det har jeg forstått
Mister klagerett, om jeg sitter hjemme

Betyr min mening, noe fra eller til?
Min ene stemme, gjør neppe en forskjell
Jeg som knapt vet, hva jeg i hverdagen vil
Bør jeg tenke solidarisk, eller på meg selv?

Blir jeg styrt av reklame, politisk retorikk?
Manipulert, er jeg en nyttig idiot?
Er det hele et spill, gjennomtenkt taktikk
Vet jeg egentlig, hva jeg er for og i mot?

Rettferdighet, omsorg, skole, miljø
Innvandring, overformynderi
Helsevesenet, må de rike blø?
Bør alle få bli, det de ønsker å bli?

Sperregrenser og utjevningsmandat
Argumenter, som perler på en snor
Flere lærere, eller gratis skolemat?
Bør jeg tenke globalt, eller der jeg bor

Snart er det over, og alt blir som før
Kompromissene vinner, og bompenger består
Grønnfargen blir blass, slik den ofte gjør
Og så rister vi på hodet, i fire nye år …

Hvor ble du av lille dikt?

Jeg følger en rekke poesigrupper på Facebook, og kom over en kar som etterlyste et dikt som han hadde brukt i et bryllup for snart 20 år siden. Han husket noen av linjene men maktet ikke å søke det opp med Google. Mange av oss har vel vært i samme sitituasjon med dikt, sitater eller meloditekster. Det inspirerte til ukens fredagsdikt. God helg

Hvor ble du av lille dikt

Hvor ble du av, lille dikt
Lyste opp, før du brått forsvant
Du skal vite, du var godt likt
Tro meg, det er både sikkert og sant

Mange humret av dine treffende ord
Du balanserte budskapet, så elegant, perfekt
Små dikt som deg, kan sette spor
Mellom linjene, ironi og litt småfrekt

Du sa alt, uten å mate det inn
Du fikk oss til å undre, på finurlig vis
Åpnet mine øyne, der jeg før var blind
Din reflekterte tilnærming, gjorde meg vis

Hvor ble du av, lille dikt
Jeg har prøvd å søke, men akk
Trivdes du ikke, på internett og slikt?
En tid for alt, tenkte du kanskje, og stakk

  • [ ]

Uten harpe

Dette diktet er skrevet av en av mine favorittpoeter Jan Kidøy

UTEN HARPE

Når eg kjem til himmelen
vil eg være like påståeleg,
like standhaftig,
like urokkeleg
i mi overtyding
om at alt eg har lært
gjennom prøving og feiling,
det er den sanninga
eg levde her for å erfare.

Og Gud vil sei:
Eg har bruk for deg,
harpespelarar har eg nok av!