Takk for alt Kompis

Du kom til verden for 10 år siden. En knøttliten bylt som skulle bli en del av familien. Jeg må ærlig innrømme at jeg i for stor grad irriterte meg over stadig skvetting innendørs og alle turene var ikke alltid lystbetont. Du merket nok det, for det var Kitty og Gina som ble dine soleklare favoritter. De elsket deg og du elsket dem. I går måtte dyrlegen ta deg. Du var tapper og skjulte smerten, men veterinærens dom var klar. Vi kommer til å savne deg, du var en utrolig fin og unik Kompis. Ukens fredagsdikt handler selvsagt om deg ❤️.

Kompis

Borte for alltid, bare minnene igjen
Logrende og glad, når vi kom hjem
Hadde enkle krav, vår lille venn
Reisen tok slutt, han var kommet frem

Vi visste det ville komme, slik er det jo
Men likevel, oppleves det brått
Kompis, du var tillitsfull, og du forsto …
Tungt å si farvel, takk for årene vi har fått.

Hvil i fred

Du så ut slik man skal se ut
Din familie passet til min kravspesifikasjon
Du ble likt av mine venner og familie
Jeg ble akseptert av dine nærmeste

Så da giftet vi oss, og kjøpte hus der man skal bo
Forventningen var to barn, og vi leverte på det
Våre meninger og politiske ståsted var korrekt
Vi var en puslespillbrikke i andres liv, som passet

Det var ikke kjærlighet ved første blikk
Det var en veloverveid totalvurdering
En balansert avtale mellom to parter, fornuftig
Vi hadde våre drømmer, men klarte å holde dem i sjakk

Vi døde omtrent når vi skulle, begge to
Vi fikk en pen sten med navnet vårt på
Hvil i fred stod det på stenen vår
Det gjorde vi, vi hadde jo god trening i det …

Ikke lenge igjen

Det er ikke så lenge igjen
Mye jeg gjør for aller siste gang
Kanskje vårt siste farvel min venn
Resterende tid, blir neppe lang

Jeg fikk færre år enn jeg håpet på
Men flere enn mange andre har fått
Tidvis bitter, så vanskelig å forstå
Avslutningsfasen, kom så alt for brått

Men mest av alt er jeg takknemlig, tross alt
Jeg har opplevd kjærlighet, og livskvalitet
Flere av mine venner har allerede falt
kanskje finnes et liv etter døden, hvem vet

Mobbing

Denne høsten begynte nye håpefulle, spente små barn på skolen. Snart vil mange av dem skuffes. Noen vil merkes for livet og noen av disse igjen vil rett og slett ikke holde ut. Det er stort sett andre barn som mobber, men bare vi voksne og skolen som kan hindre at det skjer. Diktets innledning er basert på en faktisk historie, sikkert en av mange …

Mobbing

En skole, hvor det er akseptert å ta liv
En skole, som tillater dødelige våpen
En Skole, som svarer med kraftløse skriv
En skole, med verdier som «ærlig» og «åpen»

Effektfulle våpen, med voldsom kraft
Våpen, som begraver ungdom i jord
Ikke kuler, krutt eller øks på et skaft
Nei, mer utspekulert, er de drepende ord

De var mange som så, men en annen vei …
Kunne de virkelig, hverken se eller høre
Tenkte de aldri – tenk om det var meg?
Kunne de absolutt ingenting gjøre?

(Atle Øi)

Depresjon

Det har vært mørkt lenge nå
Lenge siden lyset fikk slippe til
I slike perioder, er det tungt å gå
Klarer ikke bryte ut, selv om jeg vil

Som en hånd fra dypet, der alt er svart
Jeg holdes i et jerngrep, av en rusten klo
Prøver å løsrive meg, men grepet er hardt
Det ordner seg sier de – slutt aldri å tro!

Mørket fortærer meg sikkert og sakte
Har sluttet å gråte, apatisk nå
Ord blir tomme, oppbrukte, opplagte
Velment, men hvordan skal de evne å forstå …

I stummende mørke famler jeg i blinde
En tunnel, uten lys i sin ende
Det klamme mørket, meg fast vil binde
Og lykkes i sin higen, kan hende …

Jeg vil ikke leve, og våger ikke å dø
Jeg synker og synker, mot den dypeste bunn
Kaoset i meg, er som konstant opprørt sjø
Trenger å søke ly, en stakket stund

9. April

Du sto på barrikadene, våget å si …
Kjempet for kommende slekter
For retten til frihet og demokrati
Ble truet, men sa «jeg nekter»

Ditt liv var gjort mulig, av folk før deg
Ga tilbake, sto opp mot urett
Kunne nok valgt en lettere vei
Å ofre sitt liv, er som kjent ikke lett

Blant mange modige, ble du en helt
Du var synlig, mange andre var det ikke
Du, den første offiser som ble felt
Et puslespill trenger hver eneste brikke …

Vi står alle på skuldrene til helter
Våre barn vil høste det vi sår
Feighet, er det som et samfunn velter
Vi må gi tilbake, minst like mye som vi får …

https://snl.no/Øyvinn_Øi

Våre tanker går til de etterlatte

Etter store ulykker står de frem på TV og innleder med «våre tanker går til de etterlatte». Det er ikke noe galt med ordene, det er måten de blir sagt på. Tilgjort medfølelse er verre enn ingen medfølelse. Ord fra samlebånd — nei takk

Våre tanker går til de etterlatte

Våre tanker går til de etterlatte
Så formelt, så riktig, så iskaldt
Tomme ord, når sorg Ikke er til å fatte
Ord som på stengrunn falt

Disse «riktige» ord som ingen lytter til
Ord som fylles inn på sin definerte plass
Ufølsomme selvfølgeligheter, om du vil
Ord som gjør sammme nytte som … flass

Deres tanker går ikke til de etterlatte
De går til tanken på å gjøre og si alt korrekt
Derfor avsløres de også som overfladiske og platte
Spar meg for falske ord, som ikke tillegges vekt

Mr. Corona

IMG_0992

Ikke invitert, men du kom likevel
Snek deg innpå oss, som en tyv
Riktignok, med vekslende hell
Men dessverre, allerede drept syv

Du jakter de svakeste, feig som du er
Rammer verst, de som sliter fra før
Sorg bringes ut, til fjern og nær
Du måler din suksess, i at folk dør

Ditt eget liv, blir kort får vi håpe
Selv om du overlever ofrene dine
Du sprer din gjerning, gjennom smitte fra dråpe
Men til slutt skal du dø ut, av effektiv vaksine …