For noen år siden ble jeg kontaktet av en skoleelev som skulle analysere to dikt og se ulikheter og sammenhenger mellom diktene. Han hadde valgt «dråpen» av Jan Erik Vold og mitt dikt «sjakk matt» Selv må jeg innrømme at jeg ikke ser noen sammenheng men det ga meg inspirasjon til selv å skrive et dikt som heter «Dråpen.»
Jan Erik sitt dikt går forøvrig slik:
Dråpen
Henger der
Ikke
Dråpen (Atle Øi)
Den hang der, vurderte å slippe taket
Brått var det akkurat det den gjorde
Jeg tror ikke den angret, tror ikke det
Uten forvarsel bare falt den
Dråpen som får begeret til å flyte over
Det var den dråpen, ja akkurat den var det
Den skapte historie, ble til et uttrykk, ble berømt
Den kunne ikke ha oppnådd mer enn det
En dråpe er jo bare en dråpe, ikke sant?
Begrenset med muligheter, men den grep den
Dråpen falt i 1655, i England. Lenge siden nå
Dråpen hadde en drøm, den ville bli en metafor
Ikke en unnselig, flyktig liten metafor, hå nei
En betydningsfull metafor med evig liv
Vill bli med inn i et nytt årtusen, kanskje bli skrevet om
Ja ikke på en skrivemaskin, nei på en datamaskin
En slik man har, i kommende årtusener
Det var det den ville, og slik ble det.
For den slapp taket, satset alt på ett drypp
Begeret fløt over, jobben var gjort, suksess
Dråpen så seg rundt, og stusset
Het var det mange andre dråper, ingen tvil om det
Den kjente jo til uttrykket «like som to dråper vann»
Men her var milliarder av dem og alle var like
Ja i alle fall nesten like, for et utrent øye
Hvordan skal jeg skille meg ut tenkte den
Hvordan skal jeg bli sett, gjenkjent som opphavet
Opphavet fra havet av dråper. Opphavet til metaforen
Her er jeg skrek den lydløst, for dråper har ikke stemme
En av mange milliarder andre, bare en parentes i historien
Dråpen som fikk begeret til å flyte over
I 1655, dråpen bak metaforen, dråpen, selveste dråpen
En rørende historie om et kort øyeblikk som ble til noe mer
Så rørende, at den fremkaller en liten tåre
Og se der du, der kommer den, rennende langs ditt kinn
Renner ned til haken, stopper opp, vurderer … slipper taket
Vet ikke hvor den ble av, den bare forsvant.
Den ble ikke til noen metafor, fikk ikke et langt liv —borte
Men den ble avslutningen på et dikt. Det er noe det og …
Fra Wikipedia
Dråpen som får begeret til å flyte over er et uttrykk som beskriver en liten, ubetydelig hendelse som utløser noe voldsomt. Den avgjørende bagatellen som får tålmodigheten til å briste.
Opphav
Metaforen er først brukt av den engelske erkebiskopen Thomas Fuller i 1655 om en spent situasjon mellom den skotske og engelske kirke noen år tidligere. I engelsk benyttes likevel talemåten sjelden, da de der heller tok i bruk the straw that broke the camel’s back (strået som knekket kamelens rygg), som betyr det samme.
I resten av Europa er derimot varianter av denne avgjørende dråpen svært utbredt. Det er blant annet kjent i fransk fra et av Madame de Sévignés brev til datteren sin fra 1679. Brevene de Sévigné skrev, ble kopiert og lest av mange allerede i hennes egen levetid. På norsk ble formuleringen vanlig først i siste halvdel av 1800-tallet.
Muligvis stammer «dråpen som får begeret til å flyte over» fra en tekst skrevet av Seneca den yngre noe før år 65. Her sammenligner han livets siste time med den avgjørende dråpen som tømmer et vannur, men uten å bruke en fyndig formulering.