Gjest: Elise Embla Scheele med «mørkets avkom»

Denne uken vil jeg presentere et fantastisk dikt jeg tilfeldigvis kom over på en diktgruppe på Facebook. Elise Embla Scheele er poeten bak dette gripende og tidsaktuelle diktet. Flaggermusen er kjent som en effektiv smittespreder og antas også å være opphavet til at Coronaviruset smittet mennesker- les for all del dette diktet og reflekter litt over om det er flaggermusen eller mennesket som er problemet …

DIKT: MØRKETS AVKOM

Hele din verden
vil jeg vende på hodet
og ingenting
vil bli som før

Opp ned og omsnudd
hang jeg i treet
og i dype huler
av Moderjordas indre

I hennes fuktige mørke
under åpningene i berget
næret jeg mitt avkom
og skjerpet mine sanser
før nattens tokt

Jeg er
en Mørkets skapning
Lyset
har aldri vært
min veiviser

Men mine evner og viten
strekker seg
lenger enn du kan fatte
med min hørsel fanger jeg opp
hver form og bevegelse
i landskapet
Slik kjenner jeg
alle tings sammenheng

Menneskene
har gjennom tidsaldrene
fulgt min myke flukt i natten
langs broen
under stjernehimmelen
mellom de døde og levende
Så lenge dere gav akt på meg
med ærefrykt
voktet jeg overgangen
Nå står gapet åpent
med sylkvasse tenner
og hvinende dødsangst

Du fanget meg
i ditt nett
du bandt meg
stablet oss
sultet oss
vred om halsen
og så
ble det svartere enn svart

Du tok
mitt liv
du tok
mine skoger
du fordrev meg fra
mitt hjem
og aldri mer
vil jeg fly i måneskinn
få vende tilbake
til mine kjære

Du åt mitt kjøtt
du fortærte meg
men etterpå
ga jeg ikke slipp på deg

Nå hviler jeg
i din elskers berøring
gjennom dødbringende kyss
og kjærtegn
skjenker jeg min gift
ingen steder
skal du lenger være trygg
ikke engang
i dine kjæres favn

Jeg lukker klørne
rundt halsrøret ditt
og kapsler mine svarte vinger
rundt lungene dine

Slik du kveler
Jordas lunger
vil jeg kvele
dine lunger
Nå står alle
dine fly på bakken

Nå er tiden inne
Menneske
for at du må legge ned dine våpen
som har blitt din bane
før du slukes av din egen
forgapte grådighet

Nå er tiden moden
for at du gjennom lidelse og tap
må begynne å forstå
hvordan vi er forbundet
gjennom luften du puster

Du er ikke alene
på denne Jorda
og alt hva du gjør mot Henne
vil før eller siden
slå tilbake på deg

– Elise Embla Scheele, forfatter

Spillegjeld

Regner ute, det er mørkt og høst
Folk har trukket seg inn i hus
I ly under trærne, søker ensom sjel trøst
Fortvilet, livet har falt i grus

Gjeld til feil folk, han jaktes på
Hans død, en advarsel til andre …
Ingen trygge steder å gå
Bare seg selv, han kan klandre

Penger lånt, penger spilt bort
Venner, familie, forlenget gitt han opp
Blakk, ribbet, foran håpløshetens port
Satt i hell en stund, men så var det bråstopp

Eneste håp er å skaffe penger
Penger og renter, før de finner han
På hodet hans, dødsdommen henger
For drepe, det vet han de kan …

Den gamle damen skriker til
Inngangsdøren, bryskt brutt opp
Vil ringe politiet, men stivner til
Jernstangen treffer en gammel kropp

I matskapet penger, mye penger
Penger spart gjennom mange år
Død, trenger dem ikke lenger
Det meste, til utlånerne går

Pengene gir han friheten tilbake
Penger og en ny start
Drepte den mest forsvarsløse, svake
Et liv han lett kunne spart

Politiet fant han, dømt som fortjent
Fikk 15 år, og tid til tanker
Sluttet å spille, men for sent
Samvittigheten, som et blytungt anker …

Kidnappet

Hvor er hun, kjenner panikken
Hun sto jo her nettopp, men ikke nå
Har hun gjemt seg, her i butikken
Hvor kan hun ha funnet på å gå …

Febrilsk roper jeg på henne
Løper rundt, skrekkfilm i hodet
Blir kvalm av angst, kan jeg kjenne
Slapp henne av syne, kan ikke tro det

Etter 10 minutter, jeg ringer politi
Stemmen min har en hysterisk klang
Stotrer frem det jeg skal si
«Vi kommer med en gang»

Nyhetene på kvelden, viktigste sak
Tips strømmer inn, meldes det om
Alle instanser tar seriøse tak
Da var det at utpressingsmailen kom …

Et bilde av henne, hun gråter
2 millioner, eller hun dør
Penger skal leveres på to måter
Hvordan, får vi vite, en time før …

Pengene skaffes,  ikke noe valg
Hytta selges til alt for lav pris
I gråmarkedet, skjer raske salg
Spesialisert seg på folk, som er i en skvis

Pengene overleveres, de holder ord
Vår vakre prinsesse, kommer hjem
Politiet finner ingen spor
Forpliktet oss, til ikke hjelpe dem

Det utpresserne ikke kjenner til
Er GPS sporing i koffert med penger
Leder meg til dem, og jeg er ikke snill …
Ingen av dem lever lenger …

Tar med meg pengene, skal kjøpe hytte
En dårligere deal enn de fikk …
Men fikk hevnen, og prinsessen i bytte
Takker, men ikke Gud, for at det gikk som det gikk …

Nesten som Agatha Christie

Nesten som en Agatha Christie thriller
En øy, 10 personer, en kvinne er tatt av dage
Offer funnet, i blodige filler
En morder, har begynt å jage …

En kriminalroman, er diktet spenning
Det her ekte frykt og blod
Den neste som dør, er Henning
Morderens offer, nummer 2

8 på øya, 7 av dem redde …
Mange spørsmål, kun én har svar …
Hva var det som egentlig som skjedde?
Hvilke kjennetegn er det en morder har

Ingen mobildekning, langt fra land
En uke, til de blir hentet …
Neste offer, en ung mann
For Agatha Christie lesere, helt som forventet

Panikken brer seg, de sover på skift
Nestemann dør, etter middagsmat
I maten blir det påvist gift
Et tilfeldig offer, eller personlig hat?

6 av 10 døde, før båten kom
Blant de gjenlevende, er lettelsen stor
Men morderen, har avsagt sin dom
Tre overlevde, men han vet hvor de bor …

Blottet for ære

Han kvakk til, der var han igjen
Svartkledd med hette, han stivnet til
En av dødens utsendte menn
Menn med mål, som vet hva de vil

Sendt av sjefen, for å hente noen
Bare den som skal hentes, ser dem …
Nå gjaldt det å beholde roen
Vil ikke bli med dødens utsendte hjem ….

Å Forhandle med døden er slett ikke lett
Dårlige kort, man har på hånd
Kortene en sitter på må spilles rett
De har sine regler, det er bare sånn

Dødens sendebud, er en hard nøtt
Ikke lett å forhandle med
Den mest urokkelige han noensinne hadde møtt
Prinsipper hadde han, og prinsipper han red …

Forhandlinger kom i mål, smått om senn
En avtale med tøffe vilkår
Måtte erstatte seg selv med en nær venn
I bytte mot å leve, ti ny nye år …

Måtte selv bestemme, hvem vennen skulle være
Som å velge, mellom kolera og pest
En venn, en av de tre mest nære
En av de, han likte aller best

Ingen tid til å tenke, måtte velge nå
Anders sa han, og skammet seg
Greit det sa sendebudet, da blir det så
Da er det han jeg tar med meg

Han reddet sitt liv for en stakket stund
Men skammen var ikke til å bære
Han skjøt seg selv med pistolen i munn
Ankom dødsriket, blottet for ære …

Den elektriske stol

På kirkegården, sto en trist skjel
Her lå alle hans venner
Han hadde kvalt dem alle i hjel
Med sine egne, kraftige hender

Når ingen venner, var igjen
Hadde han skaffet seg noen nye
Noen kvinner, og enda flere menn
Kvelning kunne han, hadde blitt mye …

Manglende motiv, hadde reddet han
Amerikansk politi ser først etter slikt
Og avhørsmetoder er noe han kan
Hadde studert, likt og ulikt

Hadde sluttet nå, var gått litt lei
Søkt spenning, men etterhvert gått trøtt
En ny hobby måtte han skaffe seg
For kjede seg gjorde han støtt

Hvor han er nå er det Inge som vet
Han forsvant brått, som dugg for sol
Politiet fant spor, og er visst på let …
Blir han tatt, blir det fort den elektriske stol …

En morderbaker i Østre aker

Det bor en baker i Østre Aker
Han baker kringler og julekaker
Han baker store han baker små
Han baker noen med sukker på

Men denne baker, hvem er nå han
Er bakverk virkelig noe han kan?
Det sies jo, at den enes død
Fort ender opp som, den annens brød …

Han baker store, han baker små …
Vil det si alle som han kan få?
Jeg tror nok heller jeg baker selv
Tar mere tid, men jeg gjør det lell …

33

Hele kvelden hadde hun sett han
Hun visste at han og, så henne
Maskulin, barsk, en ekte MANN
En type mann, hun gjerne vill kjenne …

Selvsikkerheten i øynene
Han vet sin egen verdi
Det hun ikke visste om, var løgnene
Alt hva han kunne finne på, å si …

Begge venter, med å ta initiativ
Spenningen ligger i et udefinert spill
Ikke vet hun, at han bærer kniv
Og ikke, hva han egentlig vil …

De møttes i baren, sånn rent tilfeldig
Skuespiller, i et stykke, han har spilt før
Hun tenker med seg selv, i kveld var jeg heldig
Når man ikke vet bedre, er det jo det man gjør …

Hun ble med han hjem, noe hun ikke pleide
En kveld, var alt hun fikk …
Til en leilighet, han kortsiktig leide
Hun døde, av det fjerde knivstikk

Han dro fra landet før hun ble savnet
En omreisende innen drap
En tom fryseboks, var stedetr hun havnet
Ansiktet stivt i et forundret gap

Han reiser til Sydney, nytt land, ny by
Godt i gang på sin mordturne
ajourfører loggen, ombord på fly
Han er nå oppe i trettitre …

Forbannet hus

Lyder i huset, uforklarlig
Sår gråt, fra et lite barn
De sa – å bo der er farlig
Som å vikles inn, i usynlig garn

Du prøver, men får ikke blund på øye
Etter en stund, blir du fullstendig skrudd
Apatisk, ingenting er lenger så nøye
Med omgivelsene opplever du et brudd

En forbannelse, trekker deg mot dette hus
Vil vekk, men du klarer ikke å flykte
Som narkotika, en uimotståelig rus
Huset, er verre enn sitt rykte …

Eier av huset, blir barnets foreldre
Du forlater ikke et barn som gråter
Men barnet som gråter, blir aldri eldre
Huset skjuler så mange gåter

Det klikker for deg, som for alle andre
Alle, som har bodd der før
Hvileløst rundt i huset, vil du vandre
Du leter etter barnet, det eneste du gjør

Til slutt vil du ule som en gal hund
De kommer i hvit frakk, og henter deg
De vil klare å stagge deg, en stakket stund
Men du ender ditt liv, på forbannelsens vei

Før eller siden, vil nye flytte inn
Alltid noen som ikke tror på slikt
Også de, vil bederve sitt sinn
Både på kort og lang sikt …