Psykiatrien som snublet

Når alt går i stå, og alt er svart
Når livet ikke vil være din venn
Du reiser deg ja, men faller hardt
Du går, men vet ikke hvor du skal hen

Når alt virker meningsløst, alt for lenge
Når lykke og håp går i hi
Du får ikke hjelpen du kunne trenge
Du føler du ikke, har mere å gi

Når tanken om det å reise kommer
Når reisen, er enveisbillett
Du vet du har opplevd din siste sommer
Du kjenner du er, så uendelig trett

Når alle vil hjelpe, men du ikke vil
Når angsten har festet sin klo
Du setter ditt liv og andres i spill
Du vet ikke fra, hvilken sorg du dro

TerrOrd

Mobbing virker umulig å utrydde. Hvert år drepes en rekke barn av ord som kommer direkte eller gjennom ulike sosiale medier. Barn dreper og voksne stopper det ikke. Selvmord kalles det, men ofrene fullfører bare det andre nesten har fullført

TerrOrd

Ord fylt av hat, og mangel på respekt
Med mål om å trenge inn, og såre
Forsøker fortvilet, å ikke tillegge dem vekt
Men langs hennes kinn, renner en tåre

Skråsikker

Jeg mener så mye om ting og tang
På en-to-tre, har jeg svar på alt
Betenkningstiden er ikke så lang
Konkluderer raskt, kort fortalt

Jeg begynner med svaret, lettest slik
Tilpasser mine argumenter, det faller meg lett
Er du kanskje som meg, eller ganske lik
Hvis ikke — skjerpe deg, ta til vett!

Debatt teknikker, er noe jeg kan
En kamp jeg vil vinne, i kjent terreng
Skråsikre påstander, holder stand
På debattens slagmark, er jeg nådeløs streng

Du tar til motmæle, mot min hersketeknikk
Men slik motstand, torpederer jeg lett
Jeg forvirrer, avsporer, tar siste stikk
Herjer med deg, til du blir sliten og trett

Jeg finnes overalt i vårt samfunn
Du har meg nok i din nærmeste sfære
Har alltid argumenter i min munn
Vil heller snakke, enn lytte og lære

De som kom til kort

De leder deg inn gjennom fristelsens dør
Argumentene, pent pakket inn
Kortsiktig fornuftig, men gjett hvem som blør?
Det de tilbyr, blir svært sjelden vinn/vinn

Du trenger penger, og trenger dem nå
De med svakest økonomi, får dyreste lån
Du er i en målgruppe de gjerne vil flå
De ler bak din rygg, i deres blikk er hån

Business er business, joda jeg vet
Frivillig, å ta opp svindyr gjeld
De finner sine ofre, alltid på let
De fisker, får napp, drar inn en ny trell

Du angrer, mens summen vokser seg stor
Fem ganger prisen, er renten du betaler
Sen betaling, da vet hvor du bor
Inndrivnongsapparatet, maler og maler

Det er slik det er, du kan ikke klage
Det er lov å leve, av folk i nød
Du er offeret, de har rett til å jage
I fortvilelse, tar mange sin død

Vi skal ikke tåle så inderlig vel

Arnulf Øverland skrev i 1937 det fantastiske diktet «Du må ikke sove» som advarte mot Hitler, Nazismen og likegyldigheten fra de som ikke først ble rammet. Vestens redsel for å utløse en atomkrig gjennom å bli en mer aktiv part i konflikten støtter jeg ikke. Vi må våge å ta konsekvensene av å stille opp for demokratiske land som uprovosert blir invadert. Jeg vil heller dø modig enn å overleve som en feiging. Mange vil nok være uenige med meg, men husk at vår frihet er et resultat av at andre var modigere enn hva vi er nå. Vi bør stille alt vår materiell til rådighet for å jage russerne hjem. Ukens fredagsdikt er inspirert av Arnulf Øverland?

Vi skal ikke tåle så inderlig vel

Skal vi se på det hele, eller gjøre mer
Skal vi tåle så inderlig vel …
Er vi tilskuere, som mest bare ser
Som så ofte før, har vi nok med oss selv

Vi kan stille opp, med mer enn penger
Vi kan våge, mer enn vi gjør
Det er våpen, ikke ord de trenger
Et modig folk, men de voldtas og blør

Vår egen frihet, tar vi for gitt
Men vi frigjorde ikke oss selv
Vi er nok for feige, og bedagelig blitt
Vi tåler dessverre så inderlig vel

Tidsfordriv

Sitter og glaner, kveld etter kveld
Skjermtid, spiser år av mitt liv
Kan ikke klage, har valgt det selv
Smak på ordet – «tidsfordriv»

Må tiden virkelig fordrives, spør jeg
Ordet er jo så meningsløst trist
Nye kjendiskonkurranser, for lengst gått lei
Er det viktig, hvem som blir først og sist …

Grip dagen, sier mange jeg kjenner
Jeg griper kvelden, og min fjernkontroll
Noe interessant, joda det hender
Men langt mer, er meningsløst fjoll

Skal jeg fortsette slik, i mitt vante spor
Fra min sofa, se kjendiser konkurrere
«Hjemme hos» reportasjer, hvor kjendisene bor
Livet, bør vel kunne by på noe mere …

Ytringsfrihet

Hundretusenvis av små ufarlige ord, som kan brukes til alt
Som overfladisk konversasjon på bussen, eller over gjerdet til naboen
Små ord, som danser rundt kaffemaskinen på jobben
Viktige nok der og da, før de forsvinner og glemmes
Eller – kanskje er det noen som tar noen av dem med seg
Lagrer dem for en liten stund, eller kanskje for alltid – hvem vet?

Små ord som hver for seg kan være vakre og gi mening
Men bare sammen kan de skape kraft — voldsom kraft
Kraft, som utfordrer de som bør utfordres
Små ufarlige ord, som i sin kombinasjon blir en trussel for noen
Så farlige at de må stoppes, og kilden knebles
En kilde som ofte nekter å knebles, og derfor brått blir borte

Ordene blir ikke borte, de plukkes opp og sprer seg
De danser i gatene, flyr med vinden og reiser på nett
Kraften i ordene forsterkes i takt med jakten på dem
De inspirerer andre ord som samler seg i nye setninger
Ord, som formidles av modige mennesker som er redde
Redde for sitt eget liv, redde for sine nærmeste
Men aller mest redd for at ytringsfriheten skal dø
Og derfor vinner motet over redselen

Ytringsfrihet er et kraftfullt ord
Satt sammen av to mindre, men viktige ord
Et ord med mektige fiender
Fiender, som bokstavelig talt vil gå over lik, for å stoppe det
Mange ordsoldater vil falle i ytringsfrihetens tjeneste
De vil for alltid æres for å ha kjempet for alle oss andre
De vil vinne til slutt, men kanskje ikke i sin egen levetid …