Med hvilken rett

En coachkollega fortalte meg at hun ønsket å jobbe med sine fordommer mot utenlandske tiggere. Avsløringer rundt organisert kriminalitet i miljøet gjorde at hun skar alle over en kam, og hun likte ikke sine egne holdninger. Dette er ikke en oppfordring til å gi penger til tiggere, men en refleksjon som jeg selv trenger.

Med hvilken rett?

Jeg dømmer, med hvilken rett?
Hva vet vel jeg, hvordan havnet hun der?
Bakteppet jeg hverken har opplevd eller sett
Vet ikke hvem du bak ditt ytre er

Min holdning er nedlatende, ser alltid vekk
Er vi ikke like mye verdt, hun og jeg?
En møkkete tigger, og attpåtil frekk
Demonstrativt ser jeg en annen vei

En stusselige tiggerkopp, nesten tom
Mynter fra meg, har hun aldri fått
Uten empati, har jeg avsagt min dom
Fantepakk, svindler som stjeler rått

Hjem til familie, mitt trygge hjem
Tiggeren glemmes, igjen som før
Hennes bedende blikk, når ikke frem
Men hva vet vel jeg, om denne kvinnens bør?

Internt dikt


Dette diktet er dedikert to skråsikre typer på en Facebook gruppe og et Clubhouse rom jeg følger litt med på. Det gir liten mening til de som ikke kjenner til dem. Jeg har likevel valgt å lagre diktet her, men som sagt for spesielt interesserte 🙂

To pappskaller, i pappkassene sine
Blottet for folkeskikk og respekt
Å lytte til dem er en gjentagende pine
Tillegges deres uttalelser noen vekt?

Krangel og avsporinger er deres fag
Hva er deres intensjon mon tro?
Gjentar seg selv, dag etter dag
Mye de ikke forstår, disse to

De legger seg ut, med alle og enhver
Krangling, er deres hjemmebane
På Clubhouse og denne gruppen her
Har mangel på dannelse blitt deres bane

Barnevernet

Jeg har fulgt en Facebook gruppe et halvt års tid, hvor det brukes mye krefter på å sverte barnevernet. Det vises til en rekke eksempler som fremstår som maktmisbruk, og det hele underbygges med at Norge taper uforholdsmessig mange saker i den Europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det er bra at det settes kritisk lys på maktinstitusjoner. Jeg er likevel veldig kritisk til svartmaling uten helhetsperspektiv. Jeg kjenner flere som jobber i barnevernet og dette er folk jeg oppfatter som profesjonelle, empatiske og arbeidsomme, og de tror jeg det er mange av. Når taushetsplikten skal ivaretas blir det ofte lite balanse i fremstillingen. Ukens fredagsdikt handler om dette:

Barnevernet

Vind, med storm i styrke
Blåser meg nesten overende
Ante det kanskje, da jeg valgte yrke
«Burde vist» sier du, og ja det kan hende

Blåser fra alle kanter
Kritikk fra mange hold
Problemstillinger, i alle varianter
Nødvendig med et mentalt skjold

Foreldre, som har nok med seg selv
Media jakter syndebukker, ikke sannhet
Konfliktnivå, høye som fjell
Ensidig fremstilling, alt pressen ikke vet …

Drakamp om rettigheter, hat og sinne
Barn i stridssonen, kan lite gjøre
Velger mentalt, å stenge seg inne
Bitre ord, barn ikke fortjener å høre

Barnevernet gjør tabber, de som alle andre
De er mennesker, som gjør feil av og til
Fra sidelinjen, er det lett å klandre
På slik slagmark, står mye på spill

Godt valg

Godt valg

Huset brenner, men vi tar det med ro
Det brenner jo ikke i stuen hvor vi er
At brannvesenet kommer, får vi håpe og tro
For snart er det nytteløst å sitte her.

Om huset brenner ned, får vi leve med det
Men det er selvsagt ikke er noe vi vil
Våre arvinger vil spørre – hvordan kunne det skje?
Forsøkte dere ikke å slukke? hvordan gikk det til?

På slike spørsmål har vi dårlige svar
Våre unnskyldninger, setter oss ikke fri
De vil riste på hodet av sin mor og far
«De stakk fra regningen»,vil de sikkert si.

Valgets kval

Valgomater, debatter, rødt eller blått
Skal grønnfargen få min stemme?
Viktig å delta, det har jeg forstått
Mister klagerett, om jeg sitter hjemme

Betyr min mening, noe fra eller til?
Min ene stemme, gjør neppe en forskjell
Jeg som knapt vet, hva jeg i hverdagen vil
Bør jeg tenke solidarisk, eller på meg selv?

Blir jeg styrt av reklame, politisk retorikk?
Manipulert, er jeg en nyttig idiot?
Er det hele et spill, gjennomtenkt taktikk
Vet jeg egentlig, hva jeg er for og i mot?

Rettferdighet, omsorg, skole, miljø
Innvandring, overformynderi
Helsevesenet, må de rike blø?
Bør alle få bli, det de ønsker å bli?

Sperregrenser og utjevningsmandat
Argumenter, som perler på en snor
Flere lærere, eller gratis skolemat?
Bør jeg tenke globalt, eller der jeg bor

Snart er det over, og alt blir som før
Kompromissene vinner, og bompenger består
Grønnfargen blir blass, slik den ofte gjør
Og så rister vi på hodet, i fire nye år …

22 juli

Fjotolf Hansen som han nå heter, skiftet navn fra Anders Behring Breivik i 2017. Ukens fredagsdikt handler egentlig ikke så mye om Fjotolf, men er en refleksjon rundt det å unngå å skape flere Fjotolfer …

22 juli

En dato, som forandret alt
For ofre, venner, familie og samfunn
Sorgen, over alle som falt
Opplevelsen, av råttenskapens bunn

En mann som jaktet, på barn med gevær
Forkvaklede ideer, i et ødelagt hode
En form for ideologi, og til den et begjær
En gang i tiden, en søt liten pode …

Jeg spør meg, hvor gikk det fryktelig galt?
Hvilke tiltak kan settes inn mot slikt?
Ble han aldri «sett» – det kam være fatalt
En oppvekst, preget av omsorgssvikt

Blakk, hadde bare penger

«Alt var bedre før i tiden» — med unntak av det meste! Farsrollen er en av tingene som har endret seg mye. Fra tidligere å være en litt perifer person for barna, er de fleste fedre langt mer til stede nå. Det er mindre sosialt akseptert å dedikere all sin tid til karriere — heldigvis.

Blakk, hadde bare penger

Fikk nesten alt han pekte på
Alltid det siste, innen mobiltelefoni
Klær, de dyreste merker en kan få
Alt, hva en lommebok kan gi

Øste kjærlighet, fra en bankkonto …
Men ellers, var avstanden som et hav
En fraværende far, som aldri forsto
Penger kjøper ikke kjærlighet, verdien er for lav

Verbale selvmordsbombere

Jeg startet dagen på en hyttegruppe på sosiale medier. Debatten dreide seg om tregheten i alpintrekket, når heisene ikke blir fylt opp optimalt. Dette er selvsagt litt komplisert med koronaregler og enkeltmenneskers tolkning av dem, og da er ordkrigen i gang. Mangel på dannelse hos enkelte blir fort tydelig. «Dust» og andre skjellsord kastes ut mot de med en annen mening, og i løpet av minutter har gode naboer blitt uvenner. Ukens fredagsdikt måtte vike plass for et nytt dikt som ble inspirert av min morgenlektyre ?

Verbale selvmordsbombere

Mangel på normal dannelse, dessverre
Burde holdt munn, men akk
Det de sier, blir bare verre og verre
Tidvis så meningsløst at en ler seg skakk

Sosiale medier, er deres lekegrind
Her øser de ut sin uhøflighet
Usammenhengende tankespinn
Hvor de tar det fra, er det ingen som vet

Uten filter, ingen refleksjonsevne
Kommentarfeltet – gjørmebryternes hjem
Ble de mobbet, og vil på andre seg hevne?
Verbale selvmordsbombere, kaller vi dem

Rotte

Dette er slampoesi der fremføring er en del av uttrykket. Du kan høre det ved å søke på YouTube, mitt navn og Rotte.

Rotte

Han måtte ha henne, bare måtte
Jævla faens kåte rotte
Måtte, bare måtte måtte
Lille jenta, knapt fylt åtte
Jævla faens kåte rotte

Alt har en årsak, vil mange si
Et sted ble han frarøvet – evnen til empati
Ingen er født til et monster å skulle bli
Hva skjedde på veien, spør vi
Men uansett, er det nok, til å moralsk gå fri?
Nei, vil jeg mene, og tørre å si
Nei, nei, du går ikke fri
Alle, må ta ansvar for sin egen sti

Hun, var knappe åtte år
Tidlig påført mentale sår
Slike gror ikke av at årene går
Måtte, inn mellom hennes barnelår
Så grusomt, slik man – ikke fatter og forstår

  • En liten uskyldig jente, med langt lyst hår …

Pedofile nettverk på det mørkeste nett
Bilder og videoer, ingen burde ha sett
Skjuler sine spor, så alt for lett
Bare en brøkdel fanges i politiets nett
I fengsel får slike kryp det hett
Lavest på rangstigen, rett og slett
Jeg trekker på skuldrene, og gjør det lett
La de steke i sitt eget fett
La de steke i sitt eget fett

jenta blir voksen, men sliter med sitt
Livet, blir ikke hva det kunne ha blitt
En rotte som forgrep seg, en forbanna dritt
Ansvarlig for at hun, siden den gang har slitt
Angsten kom brått, og tæret opp, litt etter litt

Rotta, husker knapt det som har skjedd
Hun var en av mange, er jeg redd
Bilder og video, blir fortsatt spredd
Blikket til den lille, så skrekkslagen og redd

Takkk for meg

Elven Polarisering

Elven polarisering

Den er stri for tiden,
Høy vannstand, vill og uregjerlig
Våg deg ikke uti, du kommer ikke over
Kreftene er for sterke
Understrømmene for lumske
Stenene for glatte
Den er for stri for tiden, elven

Gi den tid, vent til det roer seg, gi den tid
Elven lever sitt eget liv akkurat nå
Den har selv tatt kontroll
Mange små kilder over lang tid
Milliarder på milliarder av dråper
Ute av kontroll, farlig

På hver side av elven står de og roper
Skjeller ut hverandre, hån, trusler
Elvebruset øker så de knapt hører hverandre. Stemmene heves, ordene når bare bruddvis frem
sammenhengen forsvinner i elvesuset

Elven finner stadig nye løp.
De enorme vannmassene trenger seg frem i sitt frådende raseri.
Splitter familie og venner som blir stående på hver sin elvebredd

Elven tar liv, mange liv
Feier over landskapet og lager dype furer i jordsmonnet

Vi må bygge en bro roper han. Vi må finne tilbake til hverandre.
vi er ett folk, vi må rekke ut en hånd, bygge broen fra hver vår side
til byggverket smelter sammen i en felles bro.

Mange rister på hodet
Det vil ikke nytte, elven vil rive brofundamentet i filler.
Kanskje har de rett
Kanskje er det for sent
Kanskje er elven også for forurenset
Kanskje og kanskje ikke

Kanskje ikke, kanskje ikke
Tro, håp og kjørlighet og glem ikke respekt.
Fire sterke ord som broen må bygges på – selve brofundamentet.

Akkurat nå ser det tøft ut.
Elven er ute av kontroll. Kanskje er det for sent, eller kanskje ikke. Kanskje ikke

Takkk for meg