De som kom til kort

De leder deg inn gjennom fristelsens dør
Argumentene, pent pakket inn
Kortsiktig fornuftig, men gjett hvem som blør?
Det de tilbyr, blir svært sjelden vinn/vinn

Du trenger penger, og trenger dem nå
De med svakest økonomi, får dyreste lån
Du er i en målgruppe de gjerne vil flå
De ler bak din rygg, i deres blikk er hån

Business er business, joda jeg vet
Frivillig, å ta opp svindyr gjeld
De finner sine ofre, alltid på let
De fisker, får napp, drar inn en ny trell

Du angrer, mens summen vokser seg stor
Fem ganger prisen, er renten du betaler
Sen betaling, da vet hvor du bor
Inndrivnongsapparatet, maler og maler

Det er slik det er, du kan ikke klage
Det er lov å leve, av folk i nød
Du er offeret, de har rett til å jage
I fortvilelse, tar mange sin død

Vi skal ikke tåle så inderlig vel

Arnulf Øverland skrev i 1937 det fantastiske diktet «Du må ikke sove» som advarte mot Hitler, Nazismen og likegyldigheten fra de som ikke først ble rammet. Vestens redsel for å utløse en atomkrig gjennom å bli en mer aktiv part i konflikten støtter jeg ikke. Vi må våge å ta konsekvensene av å stille opp for demokratiske land som uprovosert blir invadert. Jeg vil heller dø modig enn å overleve som en feiging. Mange vil nok være uenige med meg, men husk at vår frihet er et resultat av at andre var modigere enn hva vi er nå. Vi bør stille alt vår materiell til rådighet for å jage russerne hjem. Ukens fredagsdikt er inspirert av Arnulf Øverland?

Vi skal ikke tåle så inderlig vel

Skal vi se på det hele, eller gjøre mer
Skal vi tåle så inderlig vel …
Er vi tilskuere, som mest bare ser
Som så ofte før, har vi nok med oss selv

Vi kan stille opp, med mer enn penger
Vi kan våge, mer enn vi gjør
Det er våpen, ikke ord de trenger
Et modig folk, men de voldtas og blør

Vår egen frihet, tar vi for gitt
Men vi frigjorde ikke oss selv
Vi er nok for feige, og bedagelig blitt
Vi tåler dessverre så inderlig vel

Tidsfordriv

Sitter og glaner, kveld etter kveld
Skjermtid, spiser år av mitt liv
Kan ikke klage, har valgt det selv
Smak på ordet – «tidsfordriv»

Må tiden virkelig fordrives, spør jeg
Ordet er jo så meningsløst trist
Nye kjendiskonkurranser, for lengst gått lei
Er det viktig, hvem som blir først og sist …

Grip dagen, sier mange jeg kjenner
Jeg griper kvelden, og min fjernkontroll
Noe interessant, joda det hender
Men langt mer, er meningsløst fjoll

Skal jeg fortsette slik, i mitt vante spor
Fra min sofa, se kjendiser konkurrere
«Hjemme hos» reportasjer, hvor kjendisene bor
Livet, bør vel kunne by på noe mere …

Ytringsfrihet

Hundretusenvis av små ufarlige ord, som kan brukes til alt
Som overfladisk konversasjon på bussen, eller over gjerdet til naboen
Små ord, som danser rundt kaffemaskinen på jobben
Viktige nok der og da, før de forsvinner og glemmes
Eller – kanskje er det noen som tar noen av dem med seg
Lagrer dem for en liten stund, eller kanskje for alltid – hvem vet?

Små ord som hver for seg kan være vakre og gi mening
Men bare sammen kan de skape kraft — voldsom kraft
Kraft, som utfordrer de som bør utfordres
Små ufarlige ord, som i sin kombinasjon blir en trussel for noen
Så farlige at de må stoppes, og kilden knebles
En kilde som ofte nekter å knebles, og derfor brått blir borte

Ordene blir ikke borte, de plukkes opp og sprer seg
De danser i gatene, flyr med vinden og reiser på nett
Kraften i ordene forsterkes i takt med jakten på dem
De inspirerer andre ord som samler seg i nye setninger
Ord, som formidles av modige mennesker som er redde
Redde for sitt eget liv, redde for sine nærmeste
Men aller mest redd for at ytringsfriheten skal dø
Og derfor vinner motet over redselen

Ytringsfrihet er et kraftfullt ord
Satt sammen av to mindre, men viktige ord
Et ord med mektige fiender
Fiender, som bokstavelig talt vil gå over lik, for å stoppe det
Mange ordsoldater vil falle i ytringsfrihetens tjeneste
De vil for alltid æres for å ha kjempet for alle oss andre
De vil vinne til slutt, men kanskje ikke i sin egen levetid …

Juleshopping

Klar ferdig .. kjøret er i gang
De fleste har det meste, men trenger mere
Kassaapparater, køen eviglang
Gaver, gaver, stadig flere

Mor har sagt — «jeg ønsker meg ingenting»
Noe må vi jo kjøpe, men hva?
Hun som har det meste, kanskje en ny ring?
Dyrere enn planlagt, håper hun blir glad

Stress, press, julemusikk i overdose
Hva med fetter Pål, hva skal vi kjøpe?
Det blir 900 kroner, trenger du pose?
Alt vi må rekke, Løpe, løpe

Målstreken nærmer seg, klokka tikker
Julaften lar seg ikke flytte på
Kommer nok i mål, vær du sikker
Myke, harde pakker, alle skal få

Kler oss til middag, dagen er her
Alt på plass, i alle fall nesten
Snart skal de kastes, disse juletrær
Snart over, denne julekjøpefesten …

Forbilde

Klimakatastrofen er i realiteten et faktum. Vi startet redningsarbeidet for sent, og når vi omsider agerer går det alt for tregt. Den kan ikke lenger unngås, bare begrenses. Global kollektiv forståelse, ny teknologi og vilje til å ta smertefulle grep, blir essensielt for resultatet. Heldigvis ledes verden av mange kloke hoder, eller?

Forbilde

Boris er opptatt av klima
Forkynner på toppmøte, hva som er rett
Vurderingsevnen er neppe prima
Når hjemreisen skjer, i privat jet …

Penger og makt

Penger kan være et kraftfullt våpen
For makt er til salgs, det vet alle
Men så er det denne berømmelige dråpen
Som renner over, og får makt til å falle

Når makt blir til grådighet, og blinder
Da stinker penger, og legger igjen spor
Da er ikke penger, lenger en vinner
Og maktpersonen ikke lenger så stor

Da vinner til slutt, etikk og moral
For de står støtt, på egne ben
Maktpersonen blir forbannet og gal
Slik går det med samvittighet, som ikke er ren