22 juli

Fjotolf Hansen som han nå heter, skiftet navn fra Anders Behring Breivik i 2017. Ukens fredagsdikt handler egentlig ikke så mye om Fjotolf, men er en refleksjon rundt det å unngå å skape flere Fjotolfer …

22 juli

En dato, som forandret alt
For ofre, venner, familie og samfunn
Sorgen, over alle som falt
Opplevelsen, av råttenskapens bunn

En mann som jaktet, på barn med gevær
Forkvaklede ideer, i et ødelagt hode
En form for ideologi, og til den et begjær
En gang i tiden, en søt liten pode …

Jeg spør meg, hvor gikk det fryktelig galt?
Hvilke tiltak kan settes inn mot slikt?
Ble han aldri «sett» – det kam være fatalt
En oppvekst, preget av omsorgssvikt

Blakk, hadde bare penger

«Alt var bedre før i tiden» — med unntak av det meste! Farsrollen er en av tingene som har endret seg mye. Fra tidligere å være en litt perifer person for barna, er de fleste fedre langt mer til stede nå. Det er mindre sosialt akseptert å dedikere all sin tid til karriere — heldigvis.

Blakk, hadde bare penger

Fikk nesten alt han pekte på
Alltid det siste, innen mobiltelefoni
Klær, de dyreste merker en kan få
Alt, hva en lommebok kan gi

Øste kjærlighet, fra en bankkonto …
Men ellers, var avstanden som et hav
En fraværende far, som aldri forsto
Penger kjøper ikke kjærlighet, verdien er for lav

Verbale selvmordsbombere

Jeg startet dagen på en hyttegruppe på sosiale medier. Debatten dreide seg om tregheten i alpintrekket, når heisene ikke blir fylt opp optimalt. Dette er selvsagt litt komplisert med koronaregler og enkeltmenneskers tolkning av dem, og da er ordkrigen i gang. Mangel på dannelse hos enkelte blir fort tydelig. «Dust» og andre skjellsord kastes ut mot de med en annen mening, og i løpet av minutter har gode naboer blitt uvenner. Ukens fredagsdikt måtte vike plass for et nytt dikt som ble inspirert av min morgenlektyre ?

Verbale selvmordsbombere

Mangel på normal dannelse, dessverre
Burde holdt munn, men akk
Det de sier, blir bare verre og verre
Tidvis så meningsløst at en ler seg skakk

Sosiale medier, er deres lekegrind
Her øser de ut sin uhøflighet
Usammenhengende tankespinn
Hvor de tar det fra, er det ingen som vet

Uten filter, ingen refleksjonsevne
Kommentarfeltet – gjørmebryternes hjem
Ble de mobbet, og vil på andre seg hevne?
Verbale selvmordsbombere, kaller vi dem

Rotte

Dette er slampoesi der fremføring er en del av uttrykket. Du kan høre det ved å søke på YouTube, mitt navn og Rotte.

Rotte

Han måtte ha henne, bare måtte
Jævla faens kåte rotte
Måtte, bare måtte måtte
Lille jenta, knapt fylt åtte
Jævla faens kåte rotte

Alt har en årsak, vil mange si
Et sted ble han frarøvet – evnen til empati
Ingen er født til et monster å skulle bli
Hva skjedde på veien, spør vi
Men uansett, er det nok, til å moralsk gå fri?
Nei, vil jeg mene, og tørre å si
Nei, nei, du går ikke fri
Alle, må ta ansvar for sin egen sti

Hun, var knappe åtte år
Tidlig påført mentale sår
Slike gror ikke av at årene går
Måtte, inn mellom hennes barnelår
Så grusomt, slik man – ikke fatter og forstår

  • En liten uskyldig jente, med langt lyst hår …

Pedofile nettverk på det mørkeste nett
Bilder og videoer, ingen burde ha sett
Skjuler sine spor, så alt for lett
Bare en brøkdel fanges i politiets nett
I fengsel får slike kryp det hett
Lavest på rangstigen, rett og slett
Jeg trekker på skuldrene, og gjør det lett
La de steke i sitt eget fett
La de steke i sitt eget fett

jenta blir voksen, men sliter med sitt
Livet, blir ikke hva det kunne ha blitt
En rotte som forgrep seg, en forbanna dritt
Ansvarlig for at hun, siden den gang har slitt
Angsten kom brått, og tæret opp, litt etter litt

Rotta, husker knapt det som har skjedd
Hun var en av mange, er jeg redd
Bilder og video, blir fortsatt spredd
Blikket til den lille, så skrekkslagen og redd

Takkk for meg

Elven Polarisering

Elven polarisering

Den er stri for tiden,
Høy vannstand, vill og uregjerlig
Våg deg ikke uti, du kommer ikke over
Kreftene er for sterke
Understrømmene for lumske
Stenene for glatte
Den er for stri for tiden, elven

Gi den tid, vent til det roer seg, gi den tid
Elven lever sitt eget liv akkurat nå
Den har selv tatt kontroll
Mange små kilder over lang tid
Milliarder på milliarder av dråper
Ute av kontroll, farlig

På hver side av elven står de og roper
Skjeller ut hverandre, hån, trusler
Elvebruset øker så de knapt hører hverandre. Stemmene heves, ordene når bare bruddvis frem
sammenhengen forsvinner i elvesuset

Elven finner stadig nye løp.
De enorme vannmassene trenger seg frem i sitt frådende raseri.
Splitter familie og venner som blir stående på hver sin elvebredd

Elven tar liv, mange liv
Feier over landskapet og lager dype furer i jordsmonnet

Vi må bygge en bro roper han. Vi må finne tilbake til hverandre.
vi er ett folk, vi må rekke ut en hånd, bygge broen fra hver vår side
til byggverket smelter sammen i en felles bro.

Mange rister på hodet
Det vil ikke nytte, elven vil rive brofundamentet i filler.
Kanskje har de rett
Kanskje er det for sent
Kanskje er elven også for forurenset
Kanskje og kanskje ikke

Kanskje ikke, kanskje ikke
Tro, håp og kjørlighet og glem ikke respekt.
Fire sterke ord som broen må bygges på – selve brofundamentet.

Akkurat nå ser det tøft ut.
Elven er ute av kontroll. Kanskje er det for sent, eller kanskje ikke. Kanskje ikke

Takkk for meg

Alt er i spill

Jeg hadde klart et nyttårsdikt til inngangen av 2021. Da brått skjedde det en tragedie på Gjerdrum. Dette diktet ble skrevet i all hast og erstattet fredagsdiktet som lå klart

Alt er i spill

Brått raste livet sammen
Bokstavelig talt
Hus og hjem, den trygge rammen
Da skjedde det, de falt

Nytt år, tilbake til normalt
Bare noen timer til
Grunnen kollapset, alt gikk galt
Ta ingenting for gitt, alt er i spill …

Mobbing

Denne høsten begynte nye håpefulle, spente små barn på skolen. Snart vil mange av dem skuffes. Noen vil merkes for livet og noen av disse igjen vil rett og slett ikke holde ut. Det er stort sett andre barn som mobber, men bare vi voksne og skolen som kan hindre at det skjer. Diktets innledning er basert på en faktisk historie, sikkert en av mange …

Mobbing

En skole, hvor det er akseptert å ta liv
En skole, som tillater dødelige våpen
En Skole, som svarer med kraftløse skriv
En skole, med verdier som «ærlig» og «åpen»

Effektfulle våpen, med voldsom kraft
Våpen, som begraver ungdom i jord
Ikke kuler, krutt eller øks på et skaft
Nei, mer utspekulert, er de drepende ord

De var mange som så, men en annen vei …
Kunne de virkelig, hverken se eller høre
Tenkte de aldri – tenk om det var meg?
Kunne de absolutt ingenting gjøre?

(Atle Øi)

Gudfryktig

Han heter Gud og ser folk som ber
Troende som uforbeholdent tilber han
Men det er noe annet han også ser
At de slett ikke gjør så godt de kan

Han ser folk som lider, som ingenting har
Folk som trygler men roper seg hese
Hvorfor hjelper de ikke, tross pengene de har
Lukker øyne og ører, vil heller bibelen lese

For sine synder søker de tilgivelse fra sin herre
Men tilgir ikke mye selv dessverre
Synder legger de i sin overfylte kjerre
Innhold og tyngde, blir bare verre og verre

Hva tror de Gud er opptatt av?
At de tror på han, eller hjelper andre?
Hvorfor skulle han legge lista for lav?
Er det ikke på urett, han vil de skal forandre?

Hva er meningen med disse gudfryktige ord?
Bare handling er vel ekte kjærlighet?
Gud, vil jeg tro, trenger ikke å høre at han er stor
Eksisterer han, er det nok noe han allerede vet

Kanskje kommer de troende til sitt paradis
Men hva om de blir spurt om alt de burde ha gjort?
Da bør de håpe på, at det tilgivelse gis
For unnfallenhet er ikke lett å snakke bort …

Omdømme

– Jeg tar det hele og fulle ansvar …
– Vi ser i ettertid at vi burde gjort …
Kritiske spørsmål, vage svar
Fraser, hvor innhold koker bort

– Vil evaluere vår egen rolle
– Legger oss flate for kritikk
Taktikk, eller løfter dere vil holde?
Mye ord, lite svar vi fikk

– Nå må vi sette oss ned og diskutere
– Vi må se på behov for å endre rutiner
Visste tilstrekkelig, hvorfor gjorde dere ikke mere?
Stadig eksploderer nye tabbeminer

Det er lov å feile, det er lov å beklage
Men vi er mette på innøvde svadasvar
Dere sitter på grenen dere selv vil sage
Er bortforklaringer, virkelig alt dere har?

Omdømmesvikt, oppnår man brått
Et omdømme det har tatt år å bygge
Mange har nok en lærepenge fått
Tapstallene kan bli stygge …

Hyenene

Hyenene jakter, og kan sitt fag
Nok av ofre, de kan lokke til seg
Reklamefilmer, dag etter dag
Jakter, på de som ikke kan si nei

Hyenene, spiller på hjemmebane
Alltid noen de kan loppe for penger
Mangel på etikk, er blitt deres vane
Er slik virksomhet, noe samfunnet trenger?

Men hvorfor sier da ikke ofrene nei?
Hvorfor spiller de seg fra gård og grunn?
Hva gjør at de tror på denne håpløse vei?
Denne trappen ned, mot en økonomisk bunn

Spillavhengige, de må skylle seg selv
Eller må de egentlig det?
En sykdom som fører til bunnløs gjeld
Kan de da klandres, for ar de ble som de ble

Kjendiser stiller velvillig opp
Reklamefilmer som hyenene betaler
Moralen deres burde for lengst sagt stopp
Men der er det lommeboken som befaler

Tragediene er mange, liv er gått tapt
Familier er splittet, en økonomisk ruin
Dette monsteret er hyeneneskapt
Rekordresultat de skåler for, med dyr vin …