Skråsikker

Jeg mener så mye om ting og tang
På en-to-tre, har jeg svaret på alt
Betenkningstiden er ikke så lang
Tar raske konklusjoner, kort fortalt

Jeg begynner med svaret, lettest slik
Finne argumenter, faller meg lett
Er du som meg, eller kanskje litt lik
Hvis ikke, bør du hente frem ditt vett!

Debatt teknikker, er noe jeg kan
En kamp jeg vil vinne, i kjent terreng
Skråsikre påstander, jeg holder stand
På slagmarken, er jeg nådeløs streng

Du kjemper i mot min hersketeknikk
Men slik motstand, torpederer jeg lett
Jeg avsporer deg og tar siste stikk
Utmatter, til du blir sliten og trett

Jeg finnes overalt i vårt samfunn
Finnes nok i din nærmeste sfære
Har alltid et argument i min munn
Vil snakke mer, enn lytte og lære

Livet går videre

Jeg går på nåler, det er slik det er
Ditt humør er labilt, som alltid
Du lager fem høns, av en enkel fjær
Uforutsigbar, du ypper til strid

Elsket deg en gang, jeg gjorde det
Men flammen sluknet, litt etter litt
Hun jeg falt for, ble vanskelig å se
Båndet vi knøt, ble for tynnslitt

Vi gikk hver vår vei, slik mange gjør
Vi trengte en ny start, begge to
Ingen av oss, var den vi var før
Vi kjempet lenge, for det gjør man jo

Vi falt men reiste oss, fant lykken på ny
Litt lærer man jo, når man påføres sår
Livet er slett ingen rosa sky
Blitt klokere, med årene som går

Forelskelse

Forelskelse er en forunderlig sak
Som en fyrstikk som tenner en flamme
Intens først, for så å bli svak
Mister kraften i livets A4 ramme

Denne opprømtheten, hvor blir den av
Er den flyktig til stede, som en fjær?
Som på skalaen synker fra høy til lav
Må vi innse, det er slik livet er?

Er usikkerhet,forelskelsens magi?
Dette utrygge, som spenner vår bue?
Tro og håp, på hva dette kan bli
Men som hverdagens gråfarge vil true

Er forelskelse en fase som bare tidlig har sin plass
Som etter hvert må vike og bli realitetsorientert?
Som raskt mister fargen, og blir blass
Finnes et svar, er det noen som vet?

Finnes en fyrstikk som fortsetter å brenne
Som trumfer hverdag og A4 rammen
Slike tanker er utopiske, kan hende
Eller kanskje nødvendig, for å holde sammen?

Min venn for alltid

Min venn for alltid, det er deg
Takk, for at du er i livet mitt
Sjelevenner, du og jeg
Skal aldri ta deg for gitt

Jeg trenger en venn, som deg
En jeg kan stole på, uansett hva
En som stiller opp, ikke går lei
Som gir, uten selv å skulle ha …

Du er min venn, det vil du alltid være
Hva skulle jeg vel gjort, uten deg?
Å være en del av ditt liv, en ære
På godt og vondt, kjenner du meg

En venn på fest, og på dårlige dager
Vet hva du skal si, og når du skal si det
Som tåler meg, når jeg syter og klager
Og ikke minst, får meg til å le …

Så mye i livet, som dreier seg om penger
Men innerst inne, vet jeg så godt
At viktigst av alt, jeg virkelig trenger
Er det vennskap, vi to har fått

Kjærlighet kommer ofte brått

Dette personlige diktet er til Alba sin navnedag i september. Flere av poengene krever at en kjenner til historien

Kjærlighet kan komme brått på
Som en vind uten forvarsel
Bak skyene er himmelen alltid blå
Godt å vite, når mor plutselig er på barsel

Usikkerhet, frykt, ukjent grunn
Så mange tanker, som flyr gjennom hodet
Men der kom lille Alba, velskapt og sund
Og med henne kom alt det gode

Dette lille vakre søte vidunder
Som ser på deg, og skjenker deg et lite smil
Som nok gir Mamma noen søvnløse stunder
Men slikt trekker aldri kjærlighet i tvil

Hun skal vokse opp, med all støtte hun trenger
Her er mange i dag, som vil bidra til det
Det blir humper i veien, men da strekker vi oss lenger
For din lykke Alba er vår lykke, det vil du se

I dag har du fått et fantastisk navn
Et navn som skal følge deg til evig tid
Og vi som er her, er din trygge havn
Selv når du urimelig kanskje, ypper til strid

Vi skal ikke leve livet ditt for deg
Du vil med tiden, gjøre de fleste valg selv
Men vi skal bidra til å rydde vei
Og på den ønsket vi deg alle, lykke og hell

Klage klage

Er du en som alltid skal klage?
På søken etter de som orker å lytte
Raust deles ugress, fra egen hage
Klage klage, men til hvilken nytte?

Ser du etter feil, og stadig finner?
Gir du næring til ugress med dine ord?
Da er du en taper og ingen vinner
En som ødelegger dyrkbar jord

Vik fra meg, eller skjerp deg, er du snill
Jeg vil lades, ikke tappes for energi
Et sted, må du ha gått deg vill
Ble til en, du neppe ville bli

Trives du i rollen, er den kjent og kjær?
Er klaging din identitet, alt du kan?
Skapes fem problemhøns, av en fjær?
Er du ugressets næringsrike vann?

Ta til fornuft, det er nok nå
Giften på tungen, ikke spytt den på meg
Gi dagen farge, mal over det grå
Se opp og frem, velg en positiv  vei

Stå ikke i veien

Stå ikke i veien for meg, vær så snill
Gi meg tilstrekkelig rom til å puste
Sett ikke vår kjærlighet på spill
Frihetsberøves jeg, vil alt ruste

Jeg svømmer ikke med håndjern på
Fotlenker, vil drukne meg
Bruk ikke din pensel til å male meg grå
Jeg er meg, du er deg

Vi skal gå sammen, hånd i hånd
Jeg skal elske, beskytte, forsvare deg
Men bind meg aldri, med usynlige bånd
Da glipper taket, og vi går hver vår vei

Jeg må puste, jeg trenger armslag
Jeg er ingen hund i bånd, du kan oppdra
Vi to har potensiale, kan bli et drømmelag
Men da må vi være rause, gi og ta …

Velgernes svik

Hva ser dere i denne mannen
Hva gjør at dere tror på han
Denne narsissistiske alfahannen
Med makt til å sette verden i brann

Et land bygget på viktige verdier
Et land med lokomotivrolle
Et land med ytringsfrihet, som ikke tier
Et land som ga løfter, det forsøkte å holde

Det tar år å bygge tillit, minutter å bryte ned
Skyld dere selv! valgt i et demokrati …
Ned mot lavmålet, han drar dere ned
Ubegripelig, hva mannen får seg til å si …

kommentarfeltterroristene

De skyter med ord som «idiot» og «egoist»
Bak tastaturet sitt frykter de ingen
Mener du noe annet enn dem, er det trist
For da skal du «tas» i kommentar-bokseringen

Balansert refleksjon og respekt for ulikt syn
Nei takk, slikt driver vi ikke med her …
Hvis du mener meg i mot, kan jeg love deg «tyn»
I kommentarfelt blir det raskt, fem høns av en fjær …

Målet er ikke å få andre til å forstå
Det oppnår man ikke ved å kalle dem en dritt
Hvis du i kommentarfeltet våger å gå
Må du tåle utskjelling, ja for slik er det blitt

Kommentarfelt med «eksperter» på absolutt alt
Her er folk som vet best, uansett tema
De fant ikke opp kruttet, men var der da det smalt
Her samles de som sier «hva var det jeg sa»

Kanskje er ikke kommentarfelt en arena for debatt
Kanskje heller et sted, for de som vil bli sett …
De som vil vise, hvilket standpunkt de har tatt
Disse ufiltrerte skråsikre som alltid har rett …