De som kom til kort

De leder deg inn gjennom fristelsens dør
Argumentene, pent pakket inn
Kortsiktig fornuftig, men gjett hvem som blør?
Det de tilbyr, blir svært sjelden vinn/vinn

Du trenger penger, og trenger dem nå
De med svakest økonomi, får dyreste lån
Du er i en målgruppe de gjerne vil flå
De ler bak din rygg, i deres blikk er hån

Business er business, joda jeg vet
Frivillig, å ta opp svindyr gjeld
De finner sine ofre, alltid på let
De fisker, får napp, drar inn en ny trell

Du angrer, mens summen vokser seg stor
Fem ganger prisen, er renten du betaler
Sen betaling, da vet hvor du bor
Inndrivnongsapparatet, maler og maler

Det er slik det er, du kan ikke klage
Det er lov å leve, av folk i nød
Du er offeret, de har rett til å jage
I fortvilelse, tar mange sin død

Siste ord er ikke sagt

Du ga alt, men det viste seg å ikke være nok
Du fikk erfare, at utakk er verdens lønn
Du merket på kroppen, at de angrep i flokk
Resultatet var gitt, her var ingen bønn

En skitten prosess, du måtte søke ly
Noen måtte tas, og de valgte deg
Ladet sine kanoner, med ord, og ikke bly
Flokken jaget sammen, de hadde bestemt seg

Du er skadet, det vil ta tid å slikke sine sår
Jeg trøster — vær glad, fri deg fra slike som dem
Du har viktigere ting å gjøre, husk årene går
Men akkurat nå, når ikke slike ord frem

De burde skamme seg, de jakter svakhet
Slik rovdyrene gjør, i sin primitive jakt
Men det de aldri vil begripe, men som du vet
Er at enda er ikke siste ordet sagt

De er bundet til flokken sin, og vil tape til slutt
Du, vil gå videre når du igjen er klar
De har nok seg selv, i foten skutt
For rettferdighet er kjent for, at den både gir og tar …

Kakerlakk

Under den blankpolerte overflate
Ligger grums, svik og illojalitet
Som paradegatens møkkete bakgate
Rommer den det en ikke ser, men vet

Men råttenskap kan ikke skjules over tid
Kan ikke viskes bort, av falske ord
Bakholdsangrepets, taktikk i strid
Klarer ikke å slette sine spor

peker på andre, ingen selvkritikk
Kakerlakker, er hva jeg kaller dem
Å leve med seg selv, ble straffen de fikk
For annet enn det, når nok aldri frem

Tidsfordriv

Sitter og glaner, kveld etter kveld
Skjermtid, spiser år av mitt liv
Kan ikke klage, har valgt det selv
Smak på ordet – «tidsfordriv»

Må tiden virkelig fordrives, spør jeg
Ordet er jo så meningsløst trist
Nye kjendiskonkurranser, for lengst gått lei
Er det viktig, hvem som blir først og sist …

Grip dagen, sier mange jeg kjenner
Jeg griper kvelden, og min fjernkontroll
Noe interessant, joda det hender
Men langt mer, er meningsløst fjoll

Skal jeg fortsette slik, i mitt vante spor
Fra min sofa, se kjendiser konkurrere
«Hjemme hos» reportasjer, hvor kjendisene bor
Livet, bør vel kunne by på noe mere …

Svikefull vind

Vinden har løyet, men løyet om hva?
Hva er det som ikke er sant?
Hva var dette usanne vinden sa?
Når kom sannhet og løgn på kant?

Vinden visker deg ord i ditt øre
Ord hørt, fra noen som selv har hørt
Tenke seg til, hvordan kunne de gjøre …
Rykter florerer… alle blir opprørt

Vinden lytter, tar med seg noen ord
Legger til, trekker fra, og serverer rått
Helt sant, har hørt det fra noen som tror
Hørt fra sIkre kilder, har jeg forstått

Vinden har løyet, men løyet om hva?
Hvem vet vel lenger hva som er sant
Skandaler fenger, det er det vi vil ha
Sannhet fortviler, over løgnen som vant

Forelskelse

Forelskelse er en forunderlig sak
Som en fyrstikk som tenner en flamme
Intens først, for så å bli svak
Mister kraften i livets A4 ramme

Denne opprømtheten, hvor blir den av
Er den flyktig til stede, som en fjær?
Som på skalaen synker fra høy til lav
Må vi innse, det er slik livet er?

Er usikkerhet,forelskelsens magi?
Dette utrygge, som spenner vår bue?
Tro og håp, på hva dette kan bli
Men som hverdagens gråfarge vil true

Er forelskelse en fase som bare tidlig har sin plass
Som etter hvert må vike og bli realitetsorientert?
Som raskt mister fargen, og blir blass
Finnes et svar, er det noen som vet?

Finnes en fyrstikk som fortsetter å brenne
Som trumfer hverdag og A4 rammen
Slike tanker er utopiske, kan hende
Eller kanskje nødvendig, for å holde sammen?

Hjelp

Kjære vind, kan du hjelpe meg?
Jag bort uværsskyene, er du snill
Den siste tiden, har vært tung og lei
I mitt mørke, har jeg gått meg vill

Kjære sol, tin meg opp fra min dvale
Gi meg lyset, jeg så sårt trenger
Gi meg farger til bildet, som håpet kan male
Fjern tåka, som over livet mitt henger

Kjære stormfulle hav, med hvite skumtopper
Ro deg ned, hvil dine voldsomme krefter
Bølgene skyller over meg, hissigpropper
Trenger ro og forståelse, ikke flere som kjefter

Kjære regn, som pisker meg, i mitt ansikt
Som blander seg med salte tårer, på mitt kinn
Vask bort tunge tanker, som hindrer min sikt
Vær snill, skyll bort mørket og mitt tungsinn

Vind, fyll seilet mitt med styrke og hell
Sol, gi meg lys, din varme og kjærlighet
Hav, gi meg ro, og troen på meg selv
Regn, gi meg blanke, det gir håp som du vet

Kort oppsummert

Hvordan kan jeg tro på at det finnes en gud?
Hvordan er det mulig å la være?
Hvis du finnes Gud, hva er din misjon?
Og hva er egentlig en gud?
Er du en kraft eller en person?
Det hele startet med «big bang» men hva skjedde før smellet?
Kan noe oppstå av ingenting?
Hva er utenfor uendelig?
Du som mener religion er oppspinn — forklar meg begynnelsen
Universet utvider seg men i hva?
Det må være en eller flere dimensjon vi ikke forstår
Da forstår jeg ikke all skråsikkerheten der ute
Hvordan er det mulig å ikke være ydmyk når man vet man ikke vet?
Jeg undrer, og undrer meg over de som ikke undrer
Trenger vi egentlig å undre oss, trenger vi å vite?
Hva skal du bruke kunnskapen til?
Hva ville du gjort annerledes om du visste alle svar?
Finnes det noen annen hensikt enn å leve her og nå?
Hvis alt brått kan oppstå, bør vel alt brått kunne forsvinne?
Bør jeg bekymre meg over det, det skjer jo brått?
Jeg tror på gud og skjønner godt at du ikke tror
Jeg tror på noe jeg ikke vet hva er
Jeg leser ikke bibelen, jeg leser ikke Koranen jeg leser ikke religiøse «sannheter»
Det eneste jeg er overbevist om er at sannheten neppe står der, men jeg vet jo ikke …
Jeg undrer på om jeg noengang får svar, men er,det så farlig?
Jeg tenker mye på døden, og tenker at døden er hensikten med livet
Døden er det som gjør livet eksklusivt
Hva skjer mår jeg dør, kommer jeg et annet sted?
Må jeg tro på en retning for å fortjene en plass ett eller annet sted?
Er ikke det for dumt, når jeg ikke er gitt forutsetninger for å tro eller mistro?
Er de skeptiske mindre verdt hvis vi alle er guds barn?
Jeg vet at jeg ikke vet, så mye vet jeg
Skal vi gi oss der, jeg tror det, god natt

Jeg er som jeg er

Jeg er som jeg er, min egen herre
Det sies jeg bare blir verre og verre
Mer egenrådig, hvert år som går
En sær fyr, som du sikkert forstår

Skal ha det på min spesielle måte
Hvordan jeg ble slik, er meg en gåte
Vet ikke hvordan jeg ble som jeg er
En ensom ulv, kom ikke for nær

Jeg har forsøkt, slik dating på nett
Spennende ja, men ble fort mett
Finner ikke, «frøken helt perfekt»
Må være sømmelig, men også litt frekt

Vil ikke ha, andres rot i min stue
Tro ikke jeg er — en tøffel du kan kue
Bestemme selv – hva, hvor, når, alt jeg vil
Min frihet er hellig, settes aldri i spill

I mitt hus er èn nok, og det er meg
Litt sta og egen, men slik er jeg
Så der sitter jeg, hver bidige kveld
Med fjernkontrollen, helt for meg selv …