Takk for maten tale og dikt om livet

Dette diktet passer i en sammenheng hvor du skal holde en tale. Innled med bestemors historie og fortell at et element fra den vil hentes opp i diktet som kommer etterpå.

Jeg vil lese et dikt om livet …..




Jeg vil lese et dikt om livet
Det vil ta sin tid, vil advare om det
For livet, er ikke et pust i sivet 
Ikke fort gjort,  og unna, på 1-2-3


Livet er ikke av de letteste ting
Prøve, feile, erfare, lære
Hva vil komme rundt neste sving
Medgang, motgang, ja – hva kan det være


Livet er kjærlighet, hengivenhet
Ikke gi, for å få
Ikke alle som opplever den, jeg vet
Men den som gjør, vil forstå


Livet er makt, status, og penger
Vi måler vår verdi, i noe tydelig, konkret
For noen, det viktigste, kanskje alt de trenger
Om det er nok, er det bare de som vet


Livet er spenning, uvisshet
Sette trygghet i potten, kjenne man lever …
Det farlige ukjente,eller noe farlig konkret
Fallhøyden størst når man svever …


Livet er sorg, tung når den kommer
Men nødvendig, for å skape livets spenn
Som forskjellen, mellom vinter og sommer
Uten kontraster, hva blir da igjen ….


Livet er latter, humor fest
Som champagne som åpnes, bobler, bruser
i livet er vi, invitert som gjest
La gleden få slippe til, åpn alle sluser


Livet er rutiner, det faste, trygge
En base, et slags fundament
En kan  ikke inni fremtiden rygge
Men likevel bevare, litt av det som er kjent


Livet er omsorg, noen som trenger deg 
Slik du har trengt noen, og senere vil trenge …
For livet er ulike fasers vei
Og hver fase, varer ikke så lenge ….


Livet er frustrasjon, som gnager
Alle tenker på seg, bare jeg som tenker på meg …
Noen dager, er verre enn andre dager
Da er livet som sirup, så seig så seig


Livet er også forfengelighet
Tenk all tiden, vi står foran speil
Betrakter vår egen elendighet
Legger merke til alt, som er feil


Livet er engasjement, politikk
Verdivalg, valg av side
Retorikk for å vinne billige stikk
En arena, om en prinsippene vil ride


Livet er ikke en dans på roser
En dans på stilken kanskje, der tornene er
Putt problemene dine i poser
Heng den på gjerdestolpen , eller behold dem og lær …


Livet er god drikke
glass som skåler i solnedgang
Som skaper det slørete blikket
som holder deg gående, natten lang


Livet er å skåle med sine venner
Venner, som gjør livet verdt å leve
De utvalgte, beste, blant alle man kjenner
Snart skal vi glassene våre heve


Livet er mat, og mat er livet
Gourmetmat, ja slik som i kveld
Den flotte vertinnen, jeg lar meg henrive
Til vertskapet, vi står i gjeld


Takk for maten, takk for livet, 
men, ikke takk for oss …
Så mye ugjort, i dette sivet
Alene er vi dråper, sammen – en foss


Men mine venner, nok prat fra meg
Strupene må leskes, de verker nå
Hjelp glassets innhold å finne vei
La oss skåle for Vertskapet, opp og stå …   




Tenk selv, over et glass vin

Skal jeg bli der jeg er, eller velge noe nytt
Snart for gammel, må velge nå
Spør hjerte og hjerne, og lytt lytt
Er det riktig å stå, eller bedre å gå

Man vet hva man har, er det noe som heter
Er gresset grønnere andre plasser?
Finner man noe, om man ikke leter?
Men hva om det nye, slett ikke passer

Stå eller gå, hvem har vel sitt svar
Vil jeg angre på det jeg ikke har gjort?
Tenker du slik – «en vet hva man har»
Bør du våge deg ut av din hageport?

Skal du gripe noe nytt, må du også slippe
Slippe det trygge, og hva skjer da?
Konsekvenser ved alt, og balansen kan vippe
Still deg spørsmålet – vil du «til»eller «fra»

Vil du «til» må du vandre på ukjent jord
Har du kraft til å stå på usikker grunn
Vil du «fra», legge bak deg gamle spor
Eller virker slik endring, kun en kort stund?

Det er ditt valg, og du må velge
Du kan søke råd, men beslutningen er din
Min oppfatning, skal jeg slettes ikke selge
Reflekter selv, over et glass vin

Om vi bare …

Vi så problemet fra ulik kant
Og med det, fikk vi ulike svar
Diskusjoner, ingen av oss vant
Trodde begge, vi på sannheten bar

Vi skuffet hverandre, begge to
Slik blir det, med ulik vinkel inn
Ingen av oss, klarte å bygge bro
Blødende sår, i begge sinn

Dialogen forsvant, I et vondt brudd
Vi to, som var verdens beste venner
Tolket styrtregn, der det var yr og sludd
Ja slik kan det gå, det hender

Det begynner å bli lenge siden nå
Årene går, og stillhet bidrar ikke
Ingen av oss, ville den andre forstå
Og i mellomtiden, fortsatte klokken å tikke

Kanskje vil vi begge dø, i uforsonlighet
Like sikre, på at vi selv har rett
Kunne velvalgte ord, floken løst?
Om vi bare hadde maktet, å ta til vett

Malingen på penselen

Jeg la ikke merke til dem, de nære ting
Ikke før de brått var var vekk …
Jeg gikk i et spor, en gjentagende ring
Trodde børen var tung i min sekk

Sekken var fylt med misnøye med så mangt
Alt jeg manglet, alt andre hadde …
Min takknemlighet, strakk seg ikke så langt
En meningsløs grøft, jeg selv spadde

Så brått var de borte, de nære ting
Folk jeg var glad i, og min firbente venn
Om jeg bare løftet blikket da jeg gikk i ring
Kanskje ville jeg skjønt, hvor det bar hen

Nå er det for sent, årene har gått
År venter ikke, de bare fortsetter å gå
Jeg angrer og vet, jeg burde forstått
At malingen på penselen, var bortkastet grå

Der ingen skulle tru …

På Hurtigruta nordover nå, og fascineres av de mest avsidesliggende bosettinger en kan tenke seg.. Vanskelig å fatte hvordan noen kan ha livnært seg, og ikke minst taklet hverdagen på enkelte plasser. Det ble til et fredagsdikt om en kar som nok kan ha eksistert.

Der ingen skulle tru …

Der ingen skulle tru, det var der han bodde
Langt fra folk, blant staute fjell
Unntaksvis, han til byen rodde
Men også der, holdt han seg mest for seg selv

Han trengte ikke folk, og støyen fra dem
Naturen var følgesvenn, og mer enn godt nok
Der ingen ville bu, var hans trygge hjem
Så ikke gleden, i å være del av en flokk

Gikk et års tid, før noen etterlyste han
Ble funnet livløs, han og hans hund
Prestens ord, om en stillfaren mann
Men der var ingen tilstede, i hans minnestund.

Blakk, hadde bare penger

«Alt var bedre før i tiden» — med unntak av det meste! Farsrollen er en av tingene som har endret seg mye. Fra tidligere å være en litt perifer person for barna, er de fleste fedre langt mer til stede nå. Det er mindre sosialt akseptert å dedikere all sin tid til karriere — heldigvis.

Blakk, hadde bare penger

Fikk nesten alt han pekte på
Alltid det siste, innen mobiltelefoni
Klær, de dyreste merker en kan få
Alt, hva en lommebok kan gi

Øste kjærlighet, fra en bankkonto …
Men ellers, var avstanden som et hav
En fraværende far, som aldri forsto
Penger kjøper ikke kjærlighet, verdien er for lav

Verbale selvmordsbombere

Jeg startet dagen på en hyttegruppe på sosiale medier. Debatten dreide seg om tregheten i alpintrekket, når heisene ikke blir fylt opp optimalt. Dette er selvsagt litt komplisert med koronaregler og enkeltmenneskers tolkning av dem, og da er ordkrigen i gang. Mangel på dannelse hos enkelte blir fort tydelig. «Dust» og andre skjellsord kastes ut mot de med en annen mening, og i løpet av minutter har gode naboer blitt uvenner. Ukens fredagsdikt måtte vike plass for et nytt dikt som ble inspirert av min morgenlektyre ?

Verbale selvmordsbombere

Mangel på normal dannelse, dessverre
Burde holdt munn, men akk
Det de sier, blir bare verre og verre
Tidvis så meningsløst at en ler seg skakk

Sosiale medier, er deres lekegrind
Her øser de ut sin uhøflighet
Usammenhengende tankespinn
Hvor de tar det fra, er det ingen som vet

Uten filter, ingen refleksjonsevne
Kommentarfeltet – gjørmebryternes hjem
Ble de mobbet, og vil på andre seg hevne?
Verbale selvmordsbombere, kaller vi dem

Farvel til ord

Antibac, og hjemmekontor
Munnbind og hytteforbud
Et år, fylt med slitsomme ord
La dem forsvinne, kjære Gud

Vaksine og karantene
Permitteringer og NAV
Ord og uttrykk, vi gikk lei, kjære vene
La ordene, finne sin grav

Pressekonferanse, «i disse koronatider»
En meters regel og albuehilsen
Hjemmeskolens, mange slitsomme sider
Restauranter, uten vinen og pilsen

Hygiene, husk vaske hender
Gå ikke på besøk, unngå gjester
«Dugnad» ble en av årets trender
Bøter til alle, på folksomme fester

R-tall, smittetall, flokkimunitet
Innreiseforbud, streng kontroll
Moralpolitiet følger med, som du vet
Unngå vreden fra nett-troll

Zoom, teams, digital møteplass
Fremtidsord, vi må fortsette med
Men de andre ordene, er som flass
Rest in peace, hvil i fred

Rett til å klage

Hvem var det som lovet deg lykken
Hvem sa at livet er lett
Hvem ga deg «klagekrykken»
Fortjener du alltid å «bli sett»

Hva gjør at du opplagt fortjener mer?
Hvem sammenligner du deg med?
Verden fattigdom, er det den du ikke ser?
Bor du i et land med krig eller fred?

Hvor vil du med følelsen av urett?
Hvor retter du din klage, og til hvem
Hvor mye må du få, før du takker og er mett
Milliarder av mennesker, ville misunt deg ditt hjem

Når skal du slutte å klage din nød
Når skal du vise takknemlighet
Når skal du takke, for ditt daglige brød
Når tar du innover deg, alt du egentlig vet …