Kategori: Ny bok – 2024 (Best likt, fredagsdikt, om livet og slikt)

Tegnsetting i livet

Helt på slutten skal jeg sette punktum
På veien dit skal det bare være komma
Eller – utropstegn, spørsmålstegn og en og annen smilemunn
Også skal jeg sette «og» for da kommer mer
Mer og mer, slik er livet
Mer skuffelser, mer glede, mer kjærlighet
Mer av alt som livet byr på, og mye mer
Kanskje skal det være en og annen tankestrek
En liten apostrof her og der, for syns skyld
Jeg skal legge inn noen parenteser i livet
Små hendelser som hører med men ikke forandrer
Ikke et eneste punktum, nei for hvem vet …
Jo forresten tre punktumet på rad kan jeg tillate meg
De betyr ikke at nå er det slutt, de etterlater seg undring
Punktum kommer etter håp og tro, når begge er borte
Jeg snakker om et endelig punktum
Ikke slike hvilepunktum som bare skal dele opp livet i kapitler
Dette endelige punktum som livet jo har
Dette endelige punktum som en tenker på og kanskje frykter – hele livet
Til en plutselig aldri tenker på det igjen
Kanskje setter noen en emoji bak – en slik en med tårer
Men det ser ikke det endelige punktum!, for da er det slutt
Kanskje kommer det mange spørsmålstegn etterpå
Alle svarene noen ikke fikk, hemmelighetene du tok med deg
Spørsmålstegn de må leve med at alltid vil være spørsmålstegn
Dette diktet får ikke et punktum det heller
Det er bare en av mange refleksjoner, på veien mot et punktum

Siste stasjon

De har reist langt, innholdsrike liv,
Oppturer og nedturer har det blitt
Nå gått av, på den siste stasjon,
i dette livet, de en gang ble gitt

Et hjem for gamle, et venterom
Blir tatt vare på, mens de lite gjør
Spiser, sover, får stell og besøk
Dager passerer, mens vennene dør

Et liv på hell, en kropp som ikke vil
På veggen, henger bilder av minner
Vil du trilles ut? – en pleier spør
Så snilt, takk som byr, se solen skinner

Takknemmelig, men også så trist
Tiden har gått, uforståelig fort
Reisen ble lang, men snart tar den slutt
Snart lukkes den bak dem, den siste port

Skråsikker

Jeg mener så mye om ting og tang
På en-to-tre, har jeg svaret på alt
Betenkningstiden er ikke så lang
Tar raske konklusjoner, kort fortalt

Jeg begynner med svaret, lettest slik
Finne argumenter, faller meg lett
Er du som meg, eller kanskje litt lik
Hvis ikke, bør du hente frem ditt vett!

Debatt teknikker, er noe jeg kan
En kamp jeg vil vinne, i kjent terreng
Skråsikre påstander, jeg holder stand
På slagmarken, er jeg nådeløs streng

Du kjemper i mot min hersketeknikk
Men slik motstand, torpederer jeg lett
Jeg avsporer deg og tar siste stikk
Utmatter, til du blir sliten og trett

Jeg finnes overalt i vårt samfunn
Finnes nok i din nærmeste sfære
Har alltid et argument i min munn
Vil snakke mer, enn lytte og lære

Kjør debatt, debatt, debatt

Mener mangt om ditt og datt
Datt og ditt og ditt og datt
Denne gang om lakseskatt
Kjør debatt, debatt,debatt

Du sa, jeg sa, hvem sa hva?
Men, du sa jo det i stad
Hvor kom standpunktet ditt fra
Bortforklaring, bla bla bla

Snakke, snakke, snikksnakk, snakk
Seriøst? Jeg ler meg skakk
Best debattkort, jeg som trakk
Motpart satt i sjakk,sjakk, sjakk

Nyttårsforsett

Jeg har så mange tanker,
som flyr på kryss og tvers.
De lander på papiret
og blir til dikt og vers.

Hva gjør vel dikt av nytte,
husk ord er bare ord…
Først når de blir til gjerning
de setter sine spor.

Det er så mange floskler,
som pynter seg med fjær.
De vil bli sett og æret,
som Keiserens nye klær.

Det nye år er kommet,
du velger selv din vei.
Hva er ditt nyttårsløfte
din nylig valgte lei.

Du kan nok endre noe
justere, rett og slett
Vær modig nå, litt vågal,
velg ikke alt for lett …

Ting

Er det en ting jeg ikke trenger,
så er det enda flere ting
Alt dette som krever penger
Ærlig talt, se deg omkring

Solen er gratis, bålets flamme,
et kostnadsfritt flirtende blikk
Minner, trenger ingen gullramme
Grei helse, om du den fikk?

Tur i skogen, utsikten fra land
Humor og latter med venner
Lyden av vind og klukkende vann
Bli sett og hørt av en man kjenner

Tingene hersker, vil eie deg
Men alltid et ansvar som følger med
Sakte men sikkert, om du vil eller ei
Frihet forsvinner, lenker deg til sted

Alt du eier, i boder og skap,
kanskje biler,båter, hus og hytte
Slukes grådig, i vårt forbruksgap
Lykken svant, men fikk ting i bytte

Gammel flamme

Du valgte det selv – å sette deg fri
Du brant opp en bit av mitt hjerte
Sa du ikke hadde mere å gi
Brennmerket, av bruddets smerte

Litt rart var det, å se deg igjen
Førti år etter, på en tilfeldig trikk
Herjet av tid, og kanskje noen menn
Kastet et stjålent, nysgjerrig blikk

Jeg så deg den gang, helt uten klær
Vi trodde på fremtiden, du og jeg
Oppslukt, av vårt flammende begjær
Kjærlighetens uransakelige vei

Du ser, men gjenkjenner meg ikke
Offer for tiden og glemselens slør
Klokken fortsatte å tikke, tikke
Slik tid og klokker, jo alltid gjør

Takker min gud, for at du slo opp
Nå, ville jeg helst sett deg med klær
Sikkert gjensidig, med meg og min kropp
Husker deg enda, lett som en fjær …

Det ble ikke deg, og slett ikke oss
Ble en annen, og takk til livet for det
Kjærlighetssorgen, den gang til tross,
Takknemlig for at livet ble som det ble

Djevelens advokat

Hva er det med disse, som ingenting vil
De som trår på bremsen, aldri på gass
De som bruker krefter på interne spill
Vil fremtiden gi slike mennesker plass?

Disse, som alltid problemene ser
De som aldri ser løsning, aldri har svar
De som alltid vil mindre, aldri noe mer
Tapper all energi, fra de som har

Hva skal vi med disse, hva bidrar de med?
Hva har de levert, når året er omme?
Som en klamp om foten, drar de oss ned
Fine ord, i setninger som er tomme

Er verdien av slike, verdiløse myter
Djevelens advokater, trenger vi dem
Disse som mest bare klager og syter
Tar to skritt tilbake, når vi tar ett frem

To og et halvt år

Barnebarn er en gave du pakker opp hver dag. Heldigvis kan man pakke dem i seng også, for de kan jo være krevende mot slutten av dagen. Det er mye vilje i en to og et halvt åring, men det kommer godt med senere i livet, så det må vi bare heie på. Ukens fredagsdikt handler om ett av to barnebarn og jeg gleder meg til at nummer to blir så stor at vi kan ha han også på overnatting. Hvis noen lurer på om jeg kan teksten på Kaptein Sabeltann låtene, så er svaret ja 🙂

To og et halvt år

Hjertet svulmer av kjærlighet
Til hun lille som sover så søtt
Høyt og lavt, disse små, som du vet
Lang dag, utkjørt, nå var hun trøtt

En varm liten hånd, ligger i min
Lyse krøller på puten
Jeg nynner på favorittsangen din
Hiv og hoi og Sabeltannskuten

Rundt deg ligger det kosedyr
Sjørøvere og Peppa gris
Verdsetter stunden, for tiden flyr
«Livet er nå» sa en mann som var vis

Du vil våkne i morgen, med ny energi
Du vil le og gråte, og nye ting lære
Trygghet er viktig og det skal vi gi
Du trenger et team, og det skal vi være