Jul

La julefreden senke seg
La lukten av jul, fylle vårt hjem
La julestjerna vise vei
La reisende, komme trygt frem

La barna få glede, og gode minner
La matbordet bli vårt samlingspunkt
La oss beundre stjerna, som skinner
La oss bry oss, om de som har det tungt

La oss samles, familie og venner
La oss glemme, irritasjon og strid
La oss gå rundt treet, holde hender
La oss nyte julen, og en fin tid

Tores jul

Han gleder seg ikke, ingen grunn til det
Kontrastene i jula, blir for synlige og store
Når andre feirer jul, får han ikke være med
Slik har det lenge vært, for han Tore

Kan ikke klandre andre, hans egen skyld
Fylla eksponerte, et uregjerlig sinne
Familien hans fikk nok — en evig verkebyll.
Forsvant for han, de åra han satt inne

Man høster som man sår, og ligger som man reder
Må alle stå til ansvar, for de valgene vi tar
På julaften og romjul, går han aldri noen steder
Selv om mange tilbud finnes, for de som ingen har

Han lager mat og steller seg, men sitter for seg selv
Slik er det, og slik vil det kanskje alltid bli
Penger har han lite av, det meste går til gjeld
Gaver får han ikke, og ingen han kan gi

Dager kommer, dager går, nok en jul er her
Tore kunne gitt opp, for motbakken er bratt
Fra vindu ser han lysene, fra andres juletrær
Han sovner full av akevitt, før julekveld blir natt

Juleshopping

Klar ferdig .. kjøret er i gang
De fleste har det meste, men trenger mere
Kassaapparater, køen eviglang
Gaver, gaver, stadig flere

Mor har sagt — «jeg ønsker meg ingenting»
Noe må vi jo kjøpe, men hva?
Hun som har det meste, kanskje en ny ring?
Dyrere enn planlagt, håper hun blir glad

Stress, press, julemusikk i overdose
Hva med fetter Pål, hva skal vi kjøpe?
Det blir 900 kroner, trenger du pose?
Alt vi må rekke, Løpe, løpe

Målstreken nærmer seg, klokka tikker
Julaften lar seg ikke flytte på
Kommer nok i mål, vær du sikker
Myke, harde pakker, alle skal få

Kler oss til middag, dagen er her
Alt på plass, i alle fall nesten
Snart skal de kastes, disse juletrær
Snart over, denne julekjøpefesten …

2020 julen

Det var julen, hvor nissen ikke kom
Uforsiktig, og havnet i karantene
Pandemi, var alt det handlet om
En stusselig julaften, helt alene

En nisse som svikter, på slik en dag
Umulig å skaffe vikar, naturlig nok
Tenk alle barna, kanskje bærer de nag
Tomt i julestrømpe og julesokk

Reinsdyra sturet, og skjønte fint lite
Alle gavene lå klare i nissen sin slede
Årets viktigste oppdrag, må vite
Dårlig stemning, ingen juleglede

Det var året da nissen uteble
Men heldigvis visste foreldrene råd
Barn som mister trua, må ikke skje
Utkledd som nisse, måtte de selv ut å gå

Med nissedrakt, og like sko som han far
Gjorde de så godt de kunne
Med nissen i kanrantene, tar man hva man har
Med pute på magen, ble de nisserunde

Neste år, blir et bedre år, får vi tro
Også nissen vil få sin vaksine
Pappaene, slipper å bli avslørt av sine sko
Og barna får de ekte nissegavene sine

(Atle Øi)

Jul igjen

Som julekvelden på kjerringa, sies det
Kommer brått på, og før alt er klart til fest
Da er det viktig å løfte blikket og innse
At slikt ikke er så farlig, en er vel er som folk flest

Kanskje er jeg det en kaller — en tidsoptimist
Kanskje julevasken blir litt så som så …
Kanskje stresser jeg for mye, ja sånn som sist
Det er gjerne slik det pleier å gå

Men jul i stua blir det okke som
Hvem som fikk hva av hvem blir fort glemt
Viktigst var det at alle kom
Og at vi rundt treet sang, som vanlig litt ustemt

Nestenkjærlighet

I kø for å hjelpe, det er jo jul
De vanskeligstilte bader i omtanke
Resten av året er hjelperne i skjul
Da slutter de gode hjertene å banke …

Hvem hjelper de egentlig, spør jeg meg
Er omtanken frikjøp av samvittighet
Nestekjærlighet, til man går lei …
Egenkjærlighet var det kanskje det het

365 dager i året, mange muligheter …
Så mange hverdager, og de kommer fort
Mange som trenger deg, for den som leter …
Eller er det da du velger å se bort ….

Absurd undring

Adventslys eller advent avlyst?
En høytid med et budskap vi ikke tror på?
Religion, oppspinn, har mange fnyst
Umulig å bevise, derfor ikke til å forstå

Men hva var vel tro, om bevisene var der?
Er mangel på bevis, mest for å teste oss?
Hvorfor er vi på jorden, hvorfor er vi her
For å utrede noe, eller for å underholde oss …

Hvorfor fråtser noen, mens andre har ingenting
Finnes en mening, finnes bevis
Blir vi født og dør vi, for å gå i en slags ring
Der stafettpinnen til neste generasjon gis

Vi kan sammenligne tro med håp
Uten håp er vi i realiteten fortapt
Er det ikke det vi gir våre barn ved dåp
Eller er det bare et vrangbilde som er skapt

Har Gud funnet noen utvalgte han vil plage
I så fall, si meg meningen med slikt
Så mange uskyldige som i krig blir tatt av dage
De som hverken levde på kort eller lang sikt …

Undrer meg over høytiden vi går inn i
Skapte Gud kjøpesenteret jeg er i akkurat nå
Ligger meningen i kommersielle gaver vi skal gi
Var dette, det store bildet Gud så

Under meg, men har ingen svar
Både tror på det utrolige, og behov for bevis
Jeg undrer meg bort, i tid jeg ikke har
Har juleretter og gaver, men mangler en slaktet gris …

Da Nissen gikk på NAV

Nissen ventet, men akk forgjeves
Ingen grøt ble satt ut i kveld
Tungt for en nisse, når slikt oppleves
Dette gikk jo ikke bare ut over han selv

Barna hans var jo lovet grøt
Men bonden hadde visst glemt dem i år
En årlig tradisjon, bonden brøt
Over slikt, er det ingen nisser som rår

Ble en stusslig julekveld, barna var triste
Vi er sultne Nissepappa, ropte de i kor
Sikkert forsinket, sa han, helt til det siste
Men til slutt ga de opp, skuffelsen var stor

Nissepappa sukket, sa —jeg skal høre med Nav
Kanskje får vi litt støtte, om vi trygler og ber
De burde bidra, for nisselønnen er lav
Behovet for et grøttilskudd, håper jeg de ser

NAV kunne hjelpe, og takk for det
Kjøpte grøt, kanel, sukker og smør
Rundt grøtfatet satt de, med hver sin skje
God jul hadde NAV damen sagt, godt at du spør …

Stress

Først var han bare en tur på besøk
En liten visitt før han dro
Ville bli værende, gjorde tappert forsøk
Måtte jage han, før han forstod …

Den andre gangen han kom var verre
Var sliten og følte meg svak
Igjen var han plagsom, en slitsom herre
Sa nei, men min røst var spak

Kom stadig vekk – igjen og igjen
Ble lenger hver eneste gang
En grådig fyr, og langt fra min venn
Hans besøk var den reneste tvang

Jeg søkte råd, ville fyren bli kvitt
Men for sent, han flyttet inn
Hans nærvær ble et mareritt
Bosatte seg i mitt sinn

Du kjenner han sikkert, de kaller han Stress
En fyr som gjør mye skade
Lammet meg, følte meg ikke no’ tess
Batteriet mitt ville ikke lade

Stress er en fyr det er greit å kjenne
Tidvis gjør han litt nytte
Men forsiktig, han vil kruttet ditt brenne
Husk du er sjefen, ikke hans bytte …

Julestemning

Julaften morgen, falt nysnø i natt
Spor etter nissen i snøen
Borte ved låven jakter en katt
Frostlokk av is over sjøen

Treet er pyntet, lukten av jul
Minstemann våken og spent
Henter en favn med ved uti skjul
Stemningen, kjær og kjent

Pappa, du vet ikke hva du skal få
Det klarer du aldri å gjette
Jeg ønsker meg tegning, eller hva med en spå
Kanskje en julekurv du kan flette?

Minstemann smiler sitt lure smil
Det fikk du jo pappa, i fjor
Jeg tuller og sier, jeg ønsker meg bil
En Porche kanskje – en stor

Det er en ting du kan skjære noe på
Glipper det ut av han
Du gjetter det aldri, det er ikke en spå
Er av tre, og kan flyte i vann …

Jeg smiler, tenk så fantastisk unik
Fra deg og derfor verdifull
Bedre enn Porche, jeg føler meg rik
Viktigere enn gods og gull

Det meste man trenger kan kjøpes for penger
Og penger det har jeg sjøl
Men er det noe jeg virkelig trenger
Så er det en hjemmelagd fjøl …