Når kastanjene blomster i Bygdøy allé
Da faller de brått, fra nærmeste tre
Treffer mitt hode, jeg banner og sverter
For slike kastanjer, frembringer smerter
Det finnes nok verre ting som kan skje
Selv her på Frogner, i Bygdøy Allè
Men nå skal jeg pleie min Donald-kul
Og ønske meg hjelm mot kastanjer, til jul
Jeg liker korte dikt. Her om dagen hørte jeg 5 ord som er et dikt som sier mye på liten plass. jeg vet ikke hvem som har skrevet det og finner det ikke på Google
Hun elsket en annen, faen
(ukjent)
Hjelp, der er han, en brennmanet
Brennmanet-Pål, er varm og het
Tentaklene ute, alltid på let …
Kan bli deg, kan bli meg, hvem vet?
Svømmer rundt, skaper skrekk og gru
I går brant han seks, i dag kanskje sju
Treffer et ektepar – herr og fru
Fikk fart på seg, ja det kan du tru
Pål svømmer videre, mot nye mål
Treffer en kompis, en sær og litt snål
Forteller, han unnslapp en fisketrål
Godt å høre, sa Brennmanet-Pål
Late dager, der han driver langs land
Brennmanet livet, er godt i slikt vann
Flink på alt, han føler han kan
Formere seg, spise, sette hud i brann
Brennmanet-Pål, vet hva han vil
Dekke enkle behov, det er alt som skal til
I bunn og grunn er han ganske så snill
Sommer, sukker han, livet et chill
Jeg bestemte meg for å skrive et dikt
Men hva skulle diktet handle om mon tro?
Gjerne et slikt som blir godt likt
Ikke et komplisert, som ingen forsto
Kanskje et alvorlig, eller sorgfullt og trist
Eller kanskje et med sprell og humør
Kanskje ett med klokskap og list
Et hverdagsdikt, om hva folk gjør?
Kan jo skrive et dikt om politikk
Eller det å våge, der ingen andre tør
Kanskje et samfunnskritisk nålestikk
Eller konfirmasjonsdikt til en som som spør?
Kan jo skrive et lite dikt om idrettt
Men det har jeg skrevet mange av fra før
Hva med et dikt, om det å ta til vett?
Ja for dumheter, er jo noe mange av oss gjør
Et dikt om kjærlighet, som alle diktere har gjort
Eller kjærlighetssorg, der finnes like mange
Om depresjon og det å gjemme seg bort
Listene over slike dikt er lange
Jeg kan skrive et dikt om penger og makt
Men det blir fort litt for politisk korrekt
Vanskelig å si ting, som ikke allerede er sagt
Et for opplagt dikt, blir ikke tillagt noen vekt
Eller kanskje jeg skal skrive et dikt om dikt
Et slik som favner om dem alle
Kanskje publiserer det, på fcabook på sikt
Et fredagsdikt, kan jeg det jo kalle 🙂
Ja det ble et slikt lite fredagsdikt
Et som kommer brått, og forsvinner fort
Hvem vet, kanskje blir det der og da likt
Kommer på trykk, og blåser så bort
I dag skal jeg smitte alle jeg kjenner
Om de ikke er smittet fra før
Uten munnbind og spritede hender
Skal jeg smitte dem, med mitt gode humør
Musestille, de iakttar deg
Hver eneste dag, i all slags vær
Gransker din atferd på livets vei
Brått, bare står de der
Sjefen deres skryter av dem
Alltid på jobb, klager ikke
Bilder knipses, og sendes hjem
Ingen venner, vi liker dem ikke
«Bare å klage, vi gjør jobben vår»
Antar det er noe slikt de ville sagt
De som over bevismaterialet rår
Årvåkent blikk, sover aldri på vakt
De er kjedelige, men glimter til
Er sosiale, lyser opp når vi kommer
Penger og prikker står på spill
I verste fall, fremstilt for en dommer
Ser du meg, et lite kart
Modnes, skal snart bli et bær
Kart, er som du vet litt hardt
Men snart, blir jeg bløt og svær
Du kan plukke meg, min venn
Tenker du — så fin jeg er?
Jeg skal ingen steder hen
Trives godt i lyngen her
Vil bli spist, det vil vi bær
Råtne, vil vi ei på rot
En gang tro du ganske nær
Varsom, med din tunge fot
Plukk meg, legg meg i ditt spann
Jeg blir gjerne med deg hjem
Vokser meg så stor jeg kan
Roper: SE MEG — byr meg frem
Tiden går, blir høst og kaldt
Fryser, tørker inn, blir stiv
Var så pen, men har forfalt
Endte trist, mitt blåbærliv
Antibac, og hjemmekontor
Munnbind og hytteforbud
Et år, fylt med slitsomme ord
La dem forsvinne, kjære Gud
Vaksine og karantene
Permitteringer og NAV
Ord og uttrykk, vi gikk lei, kjære vene
La ordene, finne sin grav
Pressekonferanse, «i disse koronatider»
En meters regel og albuehilsen
Hjemmeskolens, mange slitsomme sider
Restauranter, uten vinen og pilsen
Hygiene, husk vaske hender
Gå ikke på besøk, unngå gjester
«Dugnad» ble en av årets trender
Bøter til alle, på folksomme fester
R-tall, smittetall, flokkimunitet
Innreiseforbud, streng kontroll
Moralpolitiet følger med, som du vet
Unngå vreden fra nett-troll
Zoom, teams, digital møteplass
Fremtidsord, vi må fortsette med
Men de andre ordene, er som flass
Rest in peace, hvil i fred
Jeg, Gud og Hvermann og en til
Vi delte en sixpack i parken
Gutter, sa jeg, la oss spille et spill
Så da spilte vi Kubb på marken
Hvermann og en til hadde spilt det før
Jeg og Gud, spilte for første gang
Og da gikk det slik det ofte gjør
Gud og jeg tapte så det sang
Gud og Hvermann, måtte tidlig hjem
Jeg og en til, kjøpte mere øl
Så på to damer, flørta med dem
Den ene het Gull den andre het Sølv
De ble med oss hjem, søte begge to
Men for opptatt av status og penger
Vi koste oss litt, før begge to dro
I to uoppredde og litt møkkete senger
Jeg og en til, ringte Gud og Hvermann
Fortalte hva de hadde gått glipp av
Gull og Sølv, sa vi, trengte en mann
Hvermann sa spydig, «de la lista lav«
Hvermann og Gud var misunnelige på oss
Også de ville sjekke noen damer
Vi gjorde som de sa, for Gud er jo boss
Vi møtte fire unge søte samer
Vi flørtet med dem, for den kunsten kan vi
De falt, for våre sjekkereplikker
Og jentene kan jeg love, hadde mye å gi
De likte våre … ja vær du sikker
De ble noen dager, før de skulle langt nord
Hjem til Finnmark, det var der de bodde
De joiket for oss, var visst med i et kor
Elle kanskje var det noe jeg mest trodde
Gud og Hvermann, jeg og en til
Vi var unge den gangen, bekymringsløse dager
Drakk øl, dro i parken og spilte spill
Det er slikt, som historier og gode minner lager
Takk for meg
Jeg har en nabo, en veldig sær
Slik en nabo du ikke vil ha
En nabo, med tomten full av trær
Om det påvirker min utsikt? – å ja
Var på hils med han, men det var før
Nå fnyser han bare han ser meg
Jeg fnyser tilbake, som seg hør og bør
I retten vi møttes, han og jeg
Min advokat mente han måtte beskjære
Aller helst kutte ned flere trær
At advokater koster, var noe jeg fikk lære
Over hundre tusen, endte regningen på der …
Trærne ble stående, jeg tapte så det sang
Dommeren, var en naturens mann
Hans domsavsigelse var ikke lang
Naboen triumferte, slik bare han kan …
Har solgt mitt hus, uten «sjøgløtt»
For «sjøgløttet» var ikke lenger der
Har fått nok av naboen, jeg gikk trøtt
Kjøpt huset foran han, og skal plante trær …
